NOU 2000: 9 - Konkurranseflater i finansnæringen

Denne utgreiinga kartlegg korleis konkurransekrafta i norsk finansnæring står seg internasjonalt, med særskilt blikk på bank-, forsikrings- og verdipapirverksemd. Utvalet har samanlikna struktur, lønsemd og volum med relevante marknader, særleg Sverige og Danmark, og i vidare forstand EØS-området, Storbritannia og delar av Tyskland og USA der informasjon har vore tilgjengeleg.

Hovedfunni

  • Norsk finanssektor må vurderast breitt: bank-, forsikrings- og verdipapirnæring er omfatta av ulike regelverk og har ulike konkurranseflate.
  • Struktur, lønsemd og volummessige forhold ved norske aktørar er samanlikna særleg med Sverige og Danmark; Finland er ikkje systematisk medteken grunna store nordiske likskapstrekk.
  • Tilgang og konkurranse skjer gjennom tre hovudkanalar: datterselskap (fullt underlagt norsk rett), filial (del av utanlandsk juridisk person) og grensekryssande verksemd (primært for EØS-foretak).
  • Reglane skil mellom EØS- og ikkje-EØS-aktørar: ikkje-EØS-foretak krev norske konsesjonar for filial, medan EØS-aktørar hovudsakleg har meldeplikt for filialetablering.
  • Direktiva har ulik tolking innan sektorane: kredittinstitusjonar kan drive «awareness advertising» utan meldeplikt, medan forsikring og verdipapirhandelen tradisjonelt utløyser meldeplikt ved marknadsføring.
  • Viktige drivkrefter for utvikling: marknadsforhold, kostnadsstruktur, tilgang på kompetanse, teknologisk utvikling og finansielle innovasjonar påverkar konkurransekrafta.
  • Utvalet peikar på informasjonsmangel og behov for betre statistikk og kunnskapsgrunnlag for å vurdere utviklingstrekk og årsaksforhold på tvers av marknadene.

Foreslåtte tiltaki

  • Forbetre og systematisere statistikk og overvaking av internasjonal aktivitet i norske finansinstitusjonar for å få betre faktagrunnlag.
  • Gjennomføre målretta samanlikningar med Sverige og Danmark for å identifisere reguleringsmessige konkurranseflater og mogeleg harmonisering.
  • Klargjere regelverksforståinga og meldepliktpraksis overfor utanlandske aktørar, særleg skilnaden mellom filial, datterselskap og grensekryssande tenester.
  • Vurdere regelverksendringar som reduserer unødvendige adgangsbarrierar for tenestetilbod utan å svekke tilsynsfunksjonar, med særskilt omsyn til EØS-regelverkets rammar.
  • Styrkje kompetanse- og teknologitilgang gjennom samarbeid mellom offentlege myndigheiter, næring og akademia for å møte teknologiske og innovasjonsdrivne endringar.
  • Etablere løpande dialogfora mellom myndigheitene, næringsaktørar og brukarrepresentantar for å identifisere praktiske problem med regelverk og marknadstilgang.
  • Iverksetje særskild juridisk gjennomgang av delar av regelverket som næringa sjølv peiker ut som spesielt problematiske, for å vurdere om reglar verkeleg hindrar konkurranseevne.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord1234 sider (308 500 ord)
Estimert Lesetidca. 1403 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 11 • Sitert av 3
Levert Til & DatoPublisert 2000Mottakar: Finansdepartementet
Finansdepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil