Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2001)
NOU 2001: 05 - Kino i en ny tid
Utredinga vurderer offentleg politikk som påverkar drift og tilbod av kino i Noreg, med særleg fokus på den kommunale konsesjonsordninga og forvaltninga av midlar via Norsk kino- og filmfond. Problemstillingane handlar om korleis ein skal sikre eit breitt og tilgjengeleg kinotilbod over heile landet når strukturar, eigarskap og distribusjon endrar seg.
Emneord:KinoKinopolitikkKommunal konsesjonsordningNorsk kino-Og filmfondKinotilbudFilmdistribusjonDigitaliseringKulturpolitikkStatsforvaltning & demokratiDigitalisering, personvern & KIEnergiØkonomi
Hovedfunni
- Kinoen er først og fremst eit lokalt kulturtilbod; kommunane har hovudrollen i utøving av kinopolitikk.
- Den nasjonale ramma for kinopolitikk må oppretthaldast for å sikre samordning og kulturpolitiske mål.
- Norsk kinotiknyting har relativt låge billettprisar (bl.a. pga. unntak for MVA) og høgare besøksfrekvens enn fleire naboland.
- Repertoaret i norske kinosalar er breiare og inneheld større andel europeiske og nordiske filmar, men publikumsandelen for norsk film er lågare enn i samanliknbare land.
- Filmleieavtalen er praktisk viktig for små kinoar; ho gir forutsigbarheit og effektivitet og er grunngjeven som dispensasjon frå konkurranselovgivninga av distrikts- og kulturpolitiske årsaker.
- Drift og eigarskap i kinobransjen endrar seg mot større kjedar og meir vertikal integrasjon, noko som reiser spørsmål om legitimitet i forvaltninga av avgiftsmidlar.
- Overgangen til elektronisk distribusjon krev omfattande investeringar og kompetanseheving, særleg krevjande for små og mellombelse kinoar.
Foreslåtte tiltaki
- Oppretthalde og styrke den kommunale konsesjonsordninga slik at kommunar får reell moglegheit til aktiv kinostyring.
- Sikre større innsyn og habilitetsgrenser i forvaltninga av Norsk kino- og filmfond; klårare skilje mellom kommunal politisk representasjon og kommersielle kinodrivarar i styringsorgan.
- Etablere eigne støtteordningar for digitalisering (elektronisk distribusjon og visning) via fondsmidlar, finansiert ved auka avgift til NKFF.
- Foreslå ei avgiftsauke på 1 % av film- og videoavgifta for å finansiere rentefrie lån eller tilskot til investeringar i ny kinoteknologi.
- Utvikle Bygdekinoen til eit nasjonalt drifts- og kompetansemiljø som kan betene ambulerande visningar, mindre kinoar og opplæring i digital drift.
- Auke målretta midlar frå film- og videoavgifta til å stimulere og sikre skolekino-tilbodet i kommunane.
- Oppretthalde filmleieavtalens sentrale element (særleg minsteleie) som kultur- og distriktsorientert dispensasjon frå konkurransereglane, for å trygge tilgong til film for små kinoar.
Spør NOUgla KI-assistent