Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2001)
NOU 2001: 14 - Vårens vakreste eventyr . . .
Denne utgreiinga vurderer korleis det norske tariffforhandlingssystemet fungerer, kva utfordringar som ligg i framtida og kva endringar som kan styrkje tillit, rettstryggleik og effektivitet i lønnsoppgjer. Utvalet tek utgangspunkt i at frontfagsmodellen framleis skal angi ein samla lønnsramme, men at kvart tariffområde sjølv fastset profilen for fordeling av ramma, mellom anna med omsyn til likelønn.
Emneord:VårensVakresteEventyrTariffforhandlingerLønnsoppgjørFrontfagsmodellenArbeidsrettRiksmeglingsmannenTvungen lønnsnemndArbeidskampArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrett
Hovedfunni
- Frontfagsmodellen blir stadfesta som rammen for oppgjer, men rammebegrensinga må fordelast lokalt i tariffområda med plass til likelønnsomsyn.
- Meglingsordninga og Riksmeglingsmannen vurderast som samla sett tilfredsstillande; sterke argument mot store lovendringa på dette feltet.
- Retten til arbeidskamp vert ikkje vurdert som særleg misbrukt i Noreg; organisasjonane planlegg og gjennomfører kampane relativt balansert.
- Ufravikeligheitsprinsippet mellom tariffavtalar er juridisk uklart og vanskeleg å anvende i praksis; utvalet går imot lovfesta ugyldighetsregel.
- Det er inkonsistensar mellom arbeidstvistlova og tjenestetvistlova (fristar mv.), spesielt i kommunal sektor, som skaper behov for harmonisering eller særregel for kommunar.
- Tvungen lønnsnemnd og voldgiftsordningar utgjer eit komplisert felt i forhold til ILO-praksis; utvalet er varsam med å lovfeste strengare kriterium, men vil vurdere partssammensatte råd for samfunnsskadevurdering.
- Forhandlingsordninga i offentleg sektor krev tydelegare struktur: noverande regler i tjenestetvistlova er gamalmodige og treng målretta revisjon med nye krav til forhandlingsrett.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere i lov og praksis at frontfag berre set rammen, og at kvart tariffområde sjølv forhandlar om profilen for disponering, med særskilt merksemd på likelønn.
- Behalde meglingsordninga og Riksmeglingsmannens funksjon utan vesentlege endringar, men presisere forholdet til forvaltningslova.
- Innføre høve for Riksmeglaren til å avgjere at tjenestetvistlovas fristar gjeld ved mekling i kommunal sektor for å løyse fristinkonsistensar.
- Lovfeste eller klargjere reglar om gjenopptak av mekling i arbeidstvistlova § 38 for å forbetre saksflyt og rettstryggleik.
- Gi Rikslønnsnemnda ni medlemer og gje partane rett til å peike ut eitt medlem med rådgjevande status ved statlege tvistar.
- Endre krav til forhandlingsrett for hovudsammenslutningar i tjenestetvistlova til alternative tersklar (t.d. 20 000 medlemmar/5 verksemder eller 40 000/3 verksemder) framfor dagens einsarta reglar.
- Ikkje lovfeste nye bindande kriterium for tvungen lønnsnemnd; grunngje i staden utforming av ein eventuell partssamansett nemnd for vurdering av samfunnsskade ved konflikt.
Spør NOUgla KI-assistent