NOU 2001: 22 - Fra bruker til borger

Utgreiinga tek utgangspunkt i ei brei vurdering av korleis funksjonshemming blir forstått og handtert i samfunnet, med mål om full deltaking og likestilling. Ho peker på at funksjonshemming i stor grad er relasjonell: barrierar i omgjevnaden og institusjonelle ordningar gjer individ til «funksjonshemma».

Hovedfunni

  • Funksjonshemming må forståast som ei relasjon mellom individ og omgjevnad, ikkje berre som ein medisinsk tilstand.
  • Eksisterande lovverk og praksis gjev ikkje full oversikt eller tryggleik for deltaking og likestilling på alle samfunnsområde.
  • Strukturelle og institusjonelle barrierar (fysisk tilgjenge, planlegging, informasjonsflyt, tenestestruktur) hindrar deltaking i viktige livsfasar.
  • Det finst skilnader i deltaking og sjansar avhengig av kjønn og type funksjonsnedsetting; tiltak må vere differensierte.
  • Nytte av ny teknologi er eit betre potensial enn dagens utnyttingsgrad for å auke sjølvstende og deltaking.
  • Manglande og variabel kommunal planlegging og gjennomføring gjer nasjonale mål vanskeleg å realisere lokalt.
  • Brukarane sine eigne erfaringar og organisasjonar er avgjerande kjelder for å identifisere reelle barrierar og effektive løysingar.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføre og styrke krav om kommunale handlingsplanar for funksjonshemma og sikre systematisk oppfølging i kommunal planlegging.
  • Vurdere lovfesting av kommunale råd for funksjonshemma for å gi brukarmedverknad formell innverknad i lokale beslutningar.
  • Gjennomgå og tilpasse nasjonalt lovverk i lys av ein relasjonell forståing av funksjonshemming, og klargjere føresegnene om tilgjenge og ikkje-diskriminering.
  • Prioritere universell utforming i offentleg og privat sektor (bygningar, transport, informasjons- og kommunikasjonsteknologi) som føremålstenleg hovudstrategi.
  • Leggje til rette for brei bruk av ny teknologi som hjelpemiddel og inkluderande løysingar, og evaluere brukar- og kostnadseffekt.
  • Kombinere juridiske, økonomiske og administrative verkemiddel, og vurdere tiltaka si effekt under ulike økonomiske føresetnader; minst eitt forslag utan auka ressursbruk.
  • Styrke innsamling og samanstilling av kunnskap om praksis og etterleving av lover/forskrifter, inkludert systematisk bruk av brukarerfaringar i evaluering og utforming av tiltak.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord3 sider (750 ord)
Estimert Lesetidca. 4 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 12
Levert Til & DatoPublisert 2001Mottakar: Sosial- og helsedepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil