Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2001)
NOU 2001: 22 - Fra bruker til borger
Utgreiinga tek utgangspunkt i ei brei vurdering av korleis funksjonshemming blir forstått og handtert i samfunnet, med mål om full deltaking og likestilling. Ho peker på at funksjonshemming i stor grad er relasjonell: barrierar i omgjevnaden og institusjonelle ordningar gjer individ til «funksjonshemma».
Emneord:BorgerFunksjonshemmingLikestillingUniversell utformingRettighetsvernKommunal planleggingOmsorgstjenesterDiskrimineringFN-KonvensjonerHelse & omsorgOmsorgstenester & pleieHelse
Hovedfunni
- Funksjonshemming må forståast som ei relasjon mellom individ og omgjevnad, ikkje berre som ein medisinsk tilstand.
- Eksisterande lovverk og praksis gjev ikkje full oversikt eller tryggleik for deltaking og likestilling på alle samfunnsområde.
- Strukturelle og institusjonelle barrierar (fysisk tilgjenge, planlegging, informasjonsflyt, tenestestruktur) hindrar deltaking i viktige livsfasar.
- Det finst skilnader i deltaking og sjansar avhengig av kjønn og type funksjonsnedsetting; tiltak må vere differensierte.
- Nytte av ny teknologi er eit betre potensial enn dagens utnyttingsgrad for å auke sjølvstende og deltaking.
- Manglande og variabel kommunal planlegging og gjennomføring gjer nasjonale mål vanskeleg å realisere lokalt.
- Brukarane sine eigne erfaringar og organisasjonar er avgjerande kjelder for å identifisere reelle barrierar og effektive løysingar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre og styrke krav om kommunale handlingsplanar for funksjonshemma og sikre systematisk oppfølging i kommunal planlegging.
- Vurdere lovfesting av kommunale råd for funksjonshemma for å gi brukarmedverknad formell innverknad i lokale beslutningar.
- Gjennomgå og tilpasse nasjonalt lovverk i lys av ein relasjonell forståing av funksjonshemming, og klargjere føresegnene om tilgjenge og ikkje-diskriminering.
- Prioritere universell utforming i offentleg og privat sektor (bygningar, transport, informasjons- og kommunikasjonsteknologi) som føremålstenleg hovudstrategi.
- Leggje til rette for brei bruk av ny teknologi som hjelpemiddel og inkluderande løysingar, og evaluere brukar- og kostnadseffekt.
- Kombinere juridiske, økonomiske og administrative verkemiddel, og vurdere tiltaka si effekt under ulike økonomiske føresetnader; minst eitt forslag utan auka ressursbruk.
- Styrke innsamling og samanstilling av kunnskap om praksis og etterleving av lover/forskrifter, inkludert systematisk bruk av brukarerfaringar i evaluering og utforming av tiltak.
Spør NOUgla KI-assistent
