Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2001)
NOU 2001: 30 - Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel
Dette utgreiingsarbeidet kartleggjer handtering og sluttlagring av brukt, høgaktivt reaktorbrensel frå norske reaktorar. Problemstillinga er å finne ei trygg, langsiktig og etisk forsvarleg løysing som både sikrar teknisk robustheit over titusenvis av år og unngår å leggje urimelege byrder på framtidige generasjonar.
Emneord:StrategierSluttlagringHøyaktivtReaktorbrenselHøyaktivt reaktorbrenselMellomlagringGeologisk sluttdeponeringKjernekraftavfallAvfallshåndteringInternasjonalt samarbeidKlima, miljø & naturressursarForureining & sirkulærøkonomi
Hovedfunni
- Norsk volum av brukt høgaktivt reaktorbrensel er lite: om lag 16 tonn totalt, med lavt fysisk volum per tonn.
- Dagens mellomlager på Kjeller og Halden møter internasjonale krav og har kapasitet for omlag 10–15 år framover.
- Brensel krev 40–50 års mellomlagring (nedkjøling) før overføring til permanent deponi vurderast fagleg forsvarleg.
- Hovudalternativ for sluttdeponi som liknar svenske/ finske løysingar er djup geologisk deponering i homogene granittbergartar.
- Alternativ teknikk som djupe borehol er aktuell grunna norsk bora-kompetanse og det låge avfallsmengdetalet.
- Utbygging av nytt sentralt mellomlager anbefalast som prioritet; sluttdeponival må utsetjast til betre teknologisk og internasjonal avklaring (ikkje før ca. 2050 gitt mellomlagringstid).
- Økonomi: grovt anslag viser lagring knytt til eksisterande fjellanlegg kostar om lag halvparten av å bygge Himdalen-liknande nyanlegg; fullkostnad for heilt nytt anlegg er samanliknbar med Himdalen.
Foreslåtte tiltaki
- Etabler eit nytt, sentralt mellomlager i Noreg snarest for å sikre trygg mellomlagring i 40–50 år og forlenge valfridomen for sluttdeponi.
- Start eit målretta forskingsprogram for geologi, geoteknikk og boreteknologi (føreslått ramme 6–10 mill. kr per år over 10 år) i samarbeid med internasjonale partnarar.
- Utsette endelig val av deponiløysing for å utnytte teknologisk utvikling og internasjonalt samarbeid (vurdering fram mot ca. 2050).
- Utforsk og utvikle djupe boreholsløysingar som alternativ til konvensjonell djupgeologisk deponering, særleg saman med små-avfallsland.
- Opprett ei eige juridisk og operativ eining (statsaksjeselskap) som får hovudansvar for planlegging, bygging og drift, og overtek eier- og driftsansvar for eksisterande anlegg (Himdalen/IFE-relatert drift).
- Sikre transparens og lokal medverknad gjennom ope planprosess, informasjon og medverknad frå nabo- og vertskommunar ved lokalisering.
- Vurdér etablering av øremerkt fond eller anna økonomisk ordning for å dekkje framtidige kostnader ved sluttdeponi, framfor å skyve byrder til framtidige generasjonar.
Spør NOUgla KI-assistent