Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2003)
NOU 2003: 1 - Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten
Denne utgreiinga vurderer korleis finansiering av spesialisthelsetenesta bør utformast for å møte endra medisinske tilbod, aukande etterspørsel og nye styringsroller etter eierskapsreforma. Bakgrunnen er sterk vekst i kostnader, auka poliklinisk aktivitet, omlegging mot meir ambulatorisk behandling og aukande krav til kvalitet og prioritering.
Emneord:BehovsbasertFinansieringSpesialisthelsetjenestenBehovsbasert finansieringAktivitetsbasert finansieringDrg-SystemHelseøkonomiKvalitetsindikatorerRegionale helseføretakPrioritering i helsevesenetHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Hovedfunni
- Kostnadane i spesialisthelsetenesta har vore i sterk vekst, særleg innan somatikk og poliklinisk aktivitet, noko som utfordrar budsjettstyringa.
- Aktivitetstyrt finansiering (ISF/DRG) har auka produktiviteten men skapar også insentiv for overproduksjon, pasientseleksjon og underfinansiering av ikkje-DRG-klasserte tenester.
- Psykiatri, rehabilitering, undervisning/forskning og lågvolum/høyspesialiserte funksjonar får ikkje tilstrekkeleg kompensasjon i dagens finansieringsstruktur.
- Pasientrettar, fritt sykehusval og krav til prioritering aukar etterspurnaden og legg press på korte ventetider, noko som verkar inn på finansieringsinsentiva.
- Kortvarige kontraktar og tredjepartsfinansiering fører til spelteori-liknande målkonfliktar mellom bestillar og utførar.
- Manglande nasjonale kvalitetsindikatorar og tolkelege data svekker moglegheitene for å bruke kvalitet som styringsparameter.
- Konkurransevilkåra mellom offentlege føretak og private aktørar er ujamne, særleg innan poliklinikkar, private spesialistar og private sjukehus.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ei blanding av finansieringsmodellar: basistilskot for drift, aktivitetsbasert komponent for produksjon og særskilde tilskot for høgspesialiserte og lågvolumtenester.
- Utvide og forbetre ISF/DRG-systemet med kompensasjonsmekanismar for undervisning, forskning, psykiatri og rehabilitering.
- Etablere nasjonale kvalitetsindikatorar og styrke datagrunnlaget for å knyte delar av finansiering til dokumentert kvalitet og samhandling.
- Klargjere rolle- og styringsansvar mellom staten og regionale helseføretak for å sikre einsarta målstyring og langsiktig planlegging.
- Utforme kontraktsrammer som motverkar kortsiktige spel (lengre kontraktshorisont, insentiv for koordinering og langsiktige resultatmål).
- Innføre spesielle finansieringsordningar for lågvolum-/høgspesialiserte funksjonar, inkludert regionsykehustilskot eller statlege kompensasjonsmidlar.
- Regulere og likestille konkurransevilkår for private aktørar gjennom klåre refusjons- og tilskotsreglar og krav til rapportering og kvalitet.
Spør NOUgla KI-assistent