Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2003)
NOU 2003: 15 - Fra bot til bedring
NOU-en tek for seg behovet for eit meir nyansert og målstyrt sanksjonssystem der straff i form av fengsel ikkje automatisk er fyrstevalet for alle lovbrot. Bakgrunnen er ei erkjenning av at tradisjonell straff i mange tilfelle ikkje gir ønskjeleg samfunnsverknad: ho hindrar rehabilitering, aukar tilbakefallsrisiko og kan vere for kostbar.
Emneord:BedringStrafferettSanksjonssystemKriminalomsorgRehabiliteringTilbakefallsrisikoFrihetsberøvelseResosialiseringOfferomsynJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorgDomstolar & strafferett
Hovedfunni
- Overbruk av korte fengselsstraffar for mindre alvorlege brot gir dårleg effekt på rehabilitering og auka tilbakefallsrisiko.
- Det nasjonale sanksjonssystemet manglar differensiering: få alternative, obligatoriske reaksjonsformer er etablert i praksis.
- Straffens preventive effekt er ofte svak når det ikkje følgjer opp med tiltak retta mot underliggjande åtferdsproblem (rus, psykisk helse, arbeidsløyse).
- Kostnadene ved friheitsberøving er høge både for staten og for enkeltmenneske, utan at samsvarande samfunnsverknad kan dokumenterast.
- Offeromsyn og erstatningsordningar er i mange tilfelle dårleg integrerte i reaksjonssystemet, slik at gjerningspersonen i liten grad blir stilt ansvarleg direkte overfor offeret.
- Manglande evaluering og føreseielege verktøy gjer det vanskeleg å måle effekt av sanksjonar og å skilje mellom reaksjonar som avgrensar kriminalitet og dei som forsterkar problem.
- Domstolar og forvalting har behov for klårare lovheimlar og reiskapar for å bruke alternative reaksjonar målretta og føreseieleg.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre eit breiare spekter av alternative reaksjonar som obligatoriske alternativ til korttidsfengsel for mindre alvorlege brot (til dømes samfunnsstraff, behandling, arbeidsplikt).
- Styrke og lovfeste krav om individuell kartlegging og behandlingsplanar ved påtale og dom for å sikra at reaksjonen retta mot underliggjande risikofaktorar.
- Auka bruk av betinga straff kombinert med overvaking og tverrfaglege oppfølgingsprogram for å redusere tilbakefall.
- Bedre integrering av offeromsyn gjennom utvida erstatningsordningar, plikt for gjerningspersonar til å møte erstatningskrav og vinne tilbake tillit.
- Etablere faste evaluerings- og resultatmål for sanksjonar, inklusiv obligatorisk effektmåling og dokumentasjonskrav før utviding av frihetsberøving.
- Omdisponere ressursar frå fengselsdrift til opplæring, behandling og lokale oppfølgingsprogram for å fremje rehabilitering og arbeidssjølvtillit.
- Gjennomføre nødvendige lovendringar for å gi domstolar og forvalting klårare heimlar til å bruke og kombinere alternative reaksjonar med mål om resosialisering.
Spør NOUgla KI-assistent