Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2003)
NOU 2003: 6 - Hva koster det?
Utgreiinga tek føre seg om dagens kontantbaserte budsjettering og regnskapsførsel i staten gir eit fullgodt grunnlag for styring, ansvar og vurdering av effektivitet.
Emneord:KosterKontantprinsippetPeriodiseringsprinsippetStatsbudsjettetRegnskapsføringKostnadsføringRealkapitalMål-Og resultatstyringOffentlig forvaltningFinans, skatt & makroøkonomiFiskalpolitikk, Statens pensjonsfond & statsbudsjettStatsbudsjett & offentlege finansar
Hovedfunni
- Dagens kontantprinsipp fører til at investeringar blir kostnadsført det året utbetaling skjer, ikkje periodisert over levetida som kapitalkostnad/avskriving.
- Kontantstyring gjev mangelfull informasjon om ressursforbruk og kostnader ved produksjon, og svekker moglegheita for å vurdere effektivitet i statleg forvaltning.
- Om lag halvparten av OECD-landa har i nokon grad tatt i bruk eller vurdert bedriftsøkonomiske/regnskapsmessige prinsipp (periodisering) i offentleg sektor.
- Innføring av periodiserte prinsipp krev å inkludere kapitalkostnader og system for å periodisere kostnader ved bruk av realkapital for å få rett bilde av årlege kostnader.
- Flerårig budsjettering blir framheva internasjonalt som nyttig for føreseieleg rammeverk og betre langsiktig styring, men reiser spørsmål om bindandeheit og endringsmoglegheiter i budsjettåret.
- Juridiske og institusjonelle utfordringar, som grunnlovsregelen om éinårig vedtak for skattar/avgifter, må avklarast før brei overgang til andre budsjetteringsprinsipp.
- Implementering krev styrka kapasitet, klår reknskapsfagleg regulering og avklarte rapporteringskrav for statlege einingar og sektorplanar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre periodiseringsprinsipp for statleg rekneskap som inkluderer kapitalisering og avskriving av realinvesteringar.
- Utarbeide overgangsreglar og faseinndelt implementering for statlege føretak og etatar for å handtere praktiske og tekniske utfordringar.
- Klargjere rettslege rammer, særleg i høve til grunnlova og éinårig vedtaksregel, for å kunne nytte meir bindande flerårsbudsjettering.
- Utvikle fleireårsbudsjettrammer som integrerer sektorplanar og gir styringsinformasjon utan å binda unødig fleksibilitet i budsjettåret.
- Innføre krav om at statsbudsjett og rekneskap synleggjer årlege kapitalkostnader slik at reell årleg kostnad ved offentleg produksjon blir framstilt.
- Bygge kompetanse og styrke økonomistyringssystem i forvaltninga, inkludert standardar, rettleiingar og opplæring for rekneskapsførsel etter nye prinsipp.
- Gjennomføre prøveprosjekt og pilotar i utvalde sektorar (t.d. helse, transport) før full nasjonal overgang for å evaluere konsekvensar og verktøy.
Spør NOUgla KI-assistent