Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2004)
NOU 2004: 10 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2004
Denne utgreiinga gir eit oppdatert faktagrunnlag for lønns- og inntektsoppgjera i 2004. Ho samlar nasjonalrekneskapstal, lønnsstatistikk og prisinformasjon for å beskrive utviklinga i disponibel realinntekt, faktorinntekt, lønnskostnader og driftsresultat i ulike delar av økonomien. Rapporten peikar på ei svak samla realinntektsvekst i 2003 (om lag 0,9 prosent), etter fleire år med låg vekst etter konjunkturtoppen i 1998.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørLønnsstatistikkNasjonalregnskapRealinntektLønnskostnaderDriftsresultatKonkurranseevneMakroøkonomiFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Norge auka med om lag 0,9 prosent i 2003 etter -1,3 prosent i 2002; nivået i 2003 låg kring 1 338 mrd. kroner.
- Oljepris- og bytteforholdsendringar var hovudforklaringa til variasjonar i disponibel inntekt dei siste åra; bytteforholdsendring gav +0,5 prosentpoeng til veksten i 2003.
- Faktorinntekta auka med 3,9 prosent i 2003; nettonasjonalproduktet auka 3,6 prosent.
- Lønnskostnadene auka med 3,1 prosent i 2003; timelønn og redusert arbeidstid påverka nivået medan utførte timeverk fall.
- Lønnskostnadsandel i industrien var om lag 82 prosent i 2003, medan lønnskostnadsandel i marknadsretta verksemd i Fastlands-Noreg samla var kring 66–69 prosent dei siste åra.
- Driftsresultatet i økonomien auka med 5,2 prosent i 2003; resultatet i petroleumssektoren er svært volatilt og driv store delar av samla utvikling.
- Endringar i rente- og stønadsbalansen gav eit beskjedent positivt bidrag (ca. 0,2 prosentpoeng) til inntektsveksten i 2003 etter eit større bidrag i 2002.
Foreslåtte tiltaki
- Sikre at partane i lønnsoppgjeret nyttar oppdatert, felles statistikk frå nasjonalrekneskap og lønnsstatistikk som referanse for forhandlingane.
- Overvake og synleggjere bytteforhold og oljeprisutsikter som fundament for vurdering av handlingsromet i lønnsoppgjer.
- Justere registreringspraksis for ferie- og årslønnsinnbetalingar i offentleg sektor slik at lønnskostnader blir samanliknbare over tid.
- Fremje tiltak for å betre produktivitetsmålingar per timeverk i ulike sektorar, for å avgrense lønnsvekst i forhold til underliggjande produktivitetsutvikling.
- Styrke analyse av konkurranseevne gjennom faste prisindeksar og valutakursanalyse, og leggje dette til grunn ved vurdering av reallønnsvekst.
- Leggje vekt på å skille petroleumsrelaterte inntekter og resten av fastlandsøkonomien ved vurdering av langsiktig lønnsdanning og fordelingsspørsmål.
- Følge utviklinga i netto formuesinntekter (utbytte, kursgevinst) og renteinntekter internasjonalt som påverkar berekna inntektsramme og fiskal handlingsrom.
Spør NOUgla KI-assistent