Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2004)
NOU 2004: 15 - Regional statsstøtte og EØS-reglane
Utgreiinga kartlegg kva handlingsrom norske styresmakter har for regional og distriktsretta støtte innanfor rammene av EØSregelverket og ESAs praksis. Bakgrunnen er avviklinga av differensiert arbeidsgivaravgift og behovet for å vurdere kva verkemiddel som kan kompensere for auka kostnader i distrikta innanfor lovlege støtteformer.
Emneord:RegionalStatsstøtteEØS-ReglaneRegional statsstøtteEØS-RegelverkStatsstøtteforbodetDifferensiert arbeidsgivaravgiftDistriktsutviklingNotifiseringStøtteordningerNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbruk
Hovedfunni
- EØSregelverket har omfattande unntak som opnar for regional statsstøtte, særleg via gruppefritaksforordningar og ESAs retningslinjer.
- Bagatellstøtte er eit viktig unntak for små og mellomstore bedrifter, og mange norske ordningar nyttar dette per 2004.
- Den graderte arbeidsgivaravgifta blir rekna som bagatellstøtte for mange føretak, noko som påverkar kva kompenserande tiltak som kan ytast.
- Infrastrukturtiltak er normalt ikkje statsstøtte, men kan reise spørsmål om statsstøttereglar ved konkurransevridande verkemiddel eller offentleg sal av eigedom.
- ESAs saksbehandling er streng: ulovleg støtte kan krevjast tilbakebetalt, og vedtak kan prøvast for EFTAdomstolen.
- Økonomiske vurderingar peiker på at tiltak med langsiktig regional utviklingseffekt (kompetanse, FoU, infrastruktur) gir betre distriktspolitiske resultat enn reint kompensasjonsretta bedriftsstøtte.
- Nokre eksisterande norske støtteordningar er ikkje notifiserte til ESA, noko som gir rettsleg usikkerheit og behov for avklaring eller notifisering.
Foreslåtte tiltaki
- Utforme kompensasjonsordningar innanfor bagatellstøtterammer for små og mellomstore bedrifter der dette er føremålstenleg.
- Prioritere langsiktige, utviklingsretta tiltak (kompetanseheving, FoU, infrastruktur) framfor reint driftskompenserande støtte.
- Vurdere notifisering av større eller varige støtteordningar til ESA for å oppnå rettsleg tryggleik.
- Unngå direkte driftsstøtte som kan vere i strid med ESAs retningslinjer; utforme støtteformar som er investerings- eller prosjektorienterte.
- Klargjere reglar og praksis ved offentleg sal av eigedom og ved offentlege kontraktar for å unngå kamuflert støtte.
- Bruke kombinasjonar av verkemiddel som er både lovlege og komplementære — t.d. risikokapital, skatteinsentiv og målretta tilskot til innovasjon.
- Leggje vekt på evaluering og dokumentasjon av effektar for å kunne prioritere tiltak med best kostnadseffektivitet og distriktspolitisk nytte.
Spør NOUgla KI-assistent