NOU 2005: 16 - Etter inntektsoppgjørene 2005

Denne rapporten oppsummerer økonomiske hovudtrekk etter lønnsoppgjeret i 2005 og gir oppdatert statistikk og analysar som grunnlag for inntektspolitikk. Ho skildrar utviklinga i disponibel realinntekt for Noreg, drivkrefter som produksjonsvekst i petroleumssektoren og fastlandsøkonomien, endringar i bytteforhold og netto rente- og stønadsbalanse, samt fordeling mellom lønn og driftsresultat.

Hovedfunni

  • Disponibel inntekt for Noreg auka med om lag 9 prosent frå 2003 til 2004 og disponibel realinntekt auka om lag 8 prosent i 2004.
  • Frå 1999 til 2004 steg realinntekta med om lag 24 prosent, og frå 1994 til 2004 var veksten nær 59 prosent, noko som syner ein klar langtidstrend i real inntektsauke.
  • Bidraget frå bytteforholdet (hovedsakleg oljepris) til veksten i disponibel realinntekt var om lag 4,4 prosentpoeng i 2004, derav 4,0 prosentpoeng frå prisutviklinga på råolje og gass.
  • Produksjonsvekst i faste næringar (utanom petroleumssektoren) bidrog omkring 3,3 prosentpoeng til realinntektsveksten i 2004, medan petroleumsproduksjon gav eit mindre, men positivt bidrag (0,2 prosentpoeng).
  • Samla lønnskostnader i Noreg auka med 4,1 prosent i 2004, etter 3,3 prosent i 2003; lønnskostnader innan marknadsretta produksjon låg på om lag 516 mrd. kroner av totalt 765 mrd.
  • Driftsresultatet for økonomien som heilskap auka sterkt (18,6 prosent) i 2004, dreve av ein 27,2 prosent auke i driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport.
  • Netto formuesinntekter til Noreg var positive dei tre siste åra, og endringar i rente- og stønadsbalansen gav eit lite, men positivt vekstbidrag (0,1 prosentpoeng) i 2004.

Foreslåtte tiltaki

  • Sikre kontinuerleg oppdatering og publisering av detaljert statistikk etter kvart inntektsoppgjer for å gi partar betre grunnlag for vurderingar.
  • Revidere og vedlikehalde pris- og bytteforholdsanslag regelmessig, særleg for olje og gass, for å redusere usikkerheit i inntektsanslag.
  • Følgje utviklinga i lønnskostnader og lønnsandel i ulike sektorar tett for å avdekke særskilte ubalanser mellom lønn og driftsresultat.
  • Overvake konkurranseevna gjennom lønns- og prisindikatorar og vurdere tiltak ved vedvarande tap i konkurranseevne.
  • Inkludere og gjere tydeleg inntektsfordelingsstatistikk i grunnlagsmaterialet for oppgjer, slik at fordelingsverknader blir synlege for partane.
  • Vurdere finansielle posisjonar og internasjonale investeringsstrømmer i analysane, og teke omsyn til korleis plasseringar i Statens petroleumsfond påverkar netto formuesinntekter.
  • Framstille oppsummerande rapportar etter kvart oppgjer som klargjer taltilhøva og skil mellom midlertidige sykliske effektar og strukturelle endringar.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord10 sider (8 750 ord)
Estimert Lesetidca. 40 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarAktivt oppslag i NOUinnsikt
Levert Til & DatoPublisert 2005
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil