Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2005)
NOU 2005: 7 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2005
Denne utgreiinga legg fram eit oppdatert og talfesta kunnskapsgrunnlag for lønns- og inntektsoppgjeret for 2005. Ho analyserer utviklinga i disponibel realinntekt, faktorinntekt, lønnskostnader og driftsresultat, med særleg vekt på korleis petroleumsverksemd og prisendringar har påverka norsk økonomi.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørDisponibel realinntektFaktorinntektLønnskostnaderDriftsresultatPetroleumsnæringBytteforholdMakroøkonomisk politikkFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Noreg auka om lag 8 prosent frå 2003 til 2004, etter nullvekst året før.
- Frå 1999 til 2004 auka realinntekta med 24 prosent; frå 1994 til 2004 med vel 59 prosent.
- Bidraget frå endra bytteforhold (særleg olje og gass) utgjorde om lag 4,2 prosentpoeng av veksten i disponibel realinntekt i 2004; prisutviklinga på olje/gass stod for om lag 3,8 prosentpoeng.
- Produksjonsvekst i øvrige næringar bidrog med om lag 3,3 prosentpoeng til realinntektsveksten i 2004, medan petroleumsproduksjon bidrog svakt (+0,2 prosentpoeng).
- Faktorinntekta steig med om lag 9,2 prosent i 2004; lønnskostnadene auka 4,2 prosent, driftsresultatet auka 17,9 prosent.
- Driftsresultatet i olje- og gassutvinning auka særskilt (om lag 25,6 % i 2004), medan driftsresultatet i øvrige næringar òg viste sterk vekst (om lag 10,8 %).
- Lønnskostnader for landet var om lag 765 mrd. kr i 2004, medan lønnskostnader i marknadsretta produksjon var om lag 518 mrd. kr – strukturforskjellar mellom sektorar er tydlege.
Foreslåtte tiltaki
- Sikre løpande oppdatering og innarbeiding av ny statistikk (lønnsnivå, kjønnsforskjellar, utdanningsfordeling, topplederlønn) i grunnlagsrapporten før oppgjer.
- Presentere klåre, talbaserte oppsummeringar og scenario for produktivitets-, pris- og bytteforholdsutvikling som partane kan nytte i forhandlingane.
- Framstille sektorvis lønnskostnads- og driftsresultatanalyse for å betre belyse forhandlingsromet i privat og offentleg sektor.
- Kvalitetssikre og standardisere deflatorar og prisindeksar som vert nytta til å deflatere inntektstal (ev. endringar i nasjonalregnskapsdefinisjonar må synleggjørast).
- Klargjere rolle og effekt av petroleumsinntekter og finansplasseringar (inkl. Statens petroleumsfond) på løpande inntekter og bytteforhold.
- Utvikle indikatorar for internasjonal konkurranseevne (lønnsnivå, lønnskostnader per time, bytteforhold) og rapportere desse systematisk før oppgjer.
- Tilby departementet utdjupande talgrunnlag og etterspurde analysar på førespurnad for å redusere uenighet mellom partane i inntektsoppgjeret.
Spør NOUgla KI-assistent