Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2006)
NOU 2006: 11 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2006
Denne NOU-teksten er ei dokumenterande og analytisk framstilling av lønns-, pris- og inntektsutvikling fram mot inntektsoppgjeret i 2006. Rapporten samlar statistikk og berekningar for å gi partane eit best mogleg talmessig grunnlag for forhandlingane, med særleg vekt på årslønnsvekst, overheng til 2006, lønnsforskjellar mellom kvinner og menn, samt fordelingseffektar i ulike desilar og tariffområde.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørLønnsutviklingPrisutviklingInntektsutviklingÅrslønnsvekstLønnsforskjellerInntektsfordelingTariffområdeFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Årslønnsveksten for alle grupper under eitt er anslått til 4,0 % for perioden omtalt, med variasjon mellom sektorar og yrkesgrupper.
- Toppledarar i næringslivet opplevde særleg høg årslønnsvekst i 2005 (gjennomsnitt 8,7 % i bedrifter med >25 ansatte), og topplederlønninger aukar markant i øvre desilar.
- Overhenget til 2006 er berekna til 1,1 prosentpoeng for alle grupper under eitt, om lag 0,3 pp lågare enn overhenget til 2005; for industrifunksjonærer er overhenget høgare (1,6 %).
- Lønnsvekst varierer mellom næringar: t.d. 3,4 % for industriarbeidere og 4,3 % for industrifunksjonærer, sterke skilnader i bank/ forsikring og varehandel.
- Kjønnsforskjellar: det er ei tilnærming mellom kvinners og menns lønn i fleire tariffområde 1998–2005, men ujamnt fordelt og unntak finnst (t.d. industrifunksjonærer).
- Fordeling: desil 10 auka si andel av totale lønnsinntekter med 0,6 prosentpoeng til 18,8 %, og desil 9 auka òg; toppane tar større del av samla lønn.
- Låginntektsområda (definert under 85 % av industriarbeidarlønn) utgjorde om lag 16 % av heiltidsarbeidstakarane i 2004 og viser lågare vekst enn gjennomsnittet.
Foreslåtte tiltaki
- Standardiser og utvid kvartårs-/halvårsrapportering av lønnsstatistikk med betra timinginformasjon for lokale tillegg og tariffreguleringar.
- Innfør obligatorisk rapportering av lokale reguleringstidspunkt frå bedrifter i utvalde næringar slik at lønnsglidning kan fordelast meir presist over året.
- Auka transparens om topplederlønningar og opsjonsfordelar i næringslivet gjennom særskilte desil- og toppkartleggingar.
- Systematiser og offentleggjer jamlege analyser av kjønnslønnsgap på tvers av tariffområde, utdanningsnivå og stillingskategori.
- Ta inn overhengsanslag i forhandlingsgrunnlaget som standard parameter ved utforming av sentrale tarifframmer.
- Utvikle og bruke felles definisjonar for årslønn og lønnskomponentar (inkl. bonus og uregelmessige tillegg) i alle sektorar for å sikre samanliknbarhet.
- Publiser oppdaterte nettversjonar etter juni-oppgjeret med fullstendige fordelings- og desildata som blir trykt i NOU-serien året etter.
Spør NOUgla KI-assistent