NOU 2006: 12 - Fellespensjonskasser

Denne utgreiinga vurderer korleis fleire uavhengige private føretak kan organisere seg i ein fellespensjonskasse etter mønster av interkommunale pensjonskassar. Problemstillinga er å gi eit lovverk som tillet at verksemder med sjølvstendige pensjonsordningar kan gå saman om felles forvaltning utan å opne for fri marknadskonkurranse eller opprusting av nye pensjonsprodukt utover den lukkede kundekretsen. Utgreiinga konkluderer med at hovudregelen i forsikringslova kapittel 7 berre treng enkelte presiseringar for å opne for fellespensjonskassar: etablering må bygge på ei samarbeidsavtale som fungerer som stiftingsgrunnlag, vedtektene må angi kva kundekrets og produkt kassa skal ha, og reglar om økonomisk atskiljing frå føretaka må gjerast tilsvarande gjeldande føresegner i føretakspensjonslova og innskottspensjonslova. Styresamansetjing kan krevje eit representantskap for å handtere interessekonfliktar mellom fleire medlemsføretak. Mindretal ønskjer strengare grunnkapitalkrav (minst 100 G), medan fleirtalet legg opp til at konsesjonsmynde kan setje krav utover 10 G. Forslaget avgrensar pensjonskassene mot livsforsikringsselskap ved å halde kundekretsen lukka og ved å krevje tydelege ordensreglar i samarbeidsavtalen og vedtektene. Administrative og økonomiske verknader er analysert, og konkrete lovendringsframlegg (bl.a. ny § 7-13) skjer for å regulere inn- og utmelding og handheving av økonomisk atskiljing.