NOU 2006: 14 - Gransking av Utlendingsdirektoratet

Utgreiinga granskar korleis Utlendingsdirektoratet handla i ein serie saker der nordirakiske søkjarar fekk midlertidig opphald utan rett til familiegjenforeining, og seinare fekk opphald etter utlendingslova § 8 andre ledd. Mandatet var å vurdere praksis, intern kommunikasjon og styringsforhold mellom direktoratet og departementet, samt om UDIs skjønnsutøving følgde lov, forskrift og instruks. Granskinga tok for seg 197 sakar og gjennomførte intervju og dokumentgjennomgang; omfanget avsakna fullstendig gjennomgang av alle enkeltvedtak, men dekka om lag ein tredjedel ved stikkprøvar. Rapporten peikar på at UDIs praksis i vesentleg grad bygde på breie «helhetsvurderingar» utan tilstrekkeleg individuell og sakleg begrunning, og at det fanst avvik mellom praksis og det regelverk og instruksverk som skal sikre rettstryggleik. Det vart også reist spørsmål om manglande varsling og informasjon til departementet ved praksisendringar og om handtering av dokumentinnsyn og partsrettar. Konklusjonen er at praksisen delvis var i strid med gjeldande rettslege krav om saksbehandling, dokumentasjon og forankring, og at det krevst konkrete endringar i styring, rutinar, dokumentasjon og opne saksprosessar for å gjenopprette rettstryggleiken og tilliten.