Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2006)
NOU 2006: 4 - Rederiskatteutvalget
Utgreiinga tek føre seg den samla skatte- og næringspolitiske vurderinga av rederiskatteordninga som vart innført i 1996, sett i lys av skattereforma og politikken på tidleg 2000-tal. Ho identifiserer konfliktar mellom ønskjet om nøytralitet i skattlegging mellom næringar og behovet for særskilde tiltak for å ivareta norsk privat eigarskap og eit sterkt maritimt miljø.
Emneord:RederiskatteutvalgetRederiskatteordningenSkattereformNæringspolitikkTonnasjebasert skattFinansinntekterFritaksmetodenFormuesskattEØS-ReglerMaritimt miljøFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Hovedfunni
- Rederiskatteordninga (innført 1996) kombinerer tonnasjeskatt på fartøy med løpande skatt på netto finansinntekter (28 %), og inneber utsatt skatt ved uttreden/utdeling.
- Skattereforma med fritaksmetoden vil i praksis kunne frigjere aksjeinntekter frå løpande beskatning og dermed svekke skattegrunnlaget for norske rederi.
- Forslag i 2005 om lettelser i tonnasjeskatten og reduserte formuesskattar aukar risikoen for at rederivirksomheit blir lokalisert i andre EØS-land med gunstigare regime.
- Skaugeutvalget og skipsfartsmeldinga legg vekt på likebehandling og internasjonal konkurranseevne, men desse måla kan vere motsette når særreglar for sjøfarten skal ivaretakast.
- Fritaksmetoden kan føre til at utbytte/gevinst frå datterselskap i EØS-land vert skattefrie i Norge, noko som gir insentiv til å flytte operativ drift ut av landet medan morselskap blir verande i Norge.
- EØS-reglar om statsstøtte og ønsket om harmonisering med EU-land (DK, NL, UK) set juridiske grenser for kva reformer som er gjennomførbare.
- Administrative kompleksitet og avgrensingstema (kontroll, tolking, tilpassing) er store og krev særskilde vurderingar for å unngå uhensiktsmessige skatteomgåingar.
Foreslåtte tiltaki
- Evaluere og justere tonnasjeskattens nivå og struktur for å auke konkurranseevna utan å undergrave løpande beskatning av finansinntekter.
- Innføre snevre og presise reglar for fritaksmetoden slik at skattefrihet for aksjeinntekter frå EØS-datterselskap ikkje opnar for skattearbitrasje.
- Stramme inn NOKUS-reglane ved å utvide omfanget til å fange opp eigarskap i lågskatteland også der lokal etablering ikkje er eksplisitt skattemotivert.
- Utforme reglar som sikrar at latent utsatt skatteforplikting realiserast ved reell verdifråtrekking eller ved strukturendringar for å hindre skattemessig flukt.
- Sikre samordning mellom sjøfartspolitikkens mål om norsk eigarskap og generelle skattepolitiske prinsipp ved bruk av målretta støtteordningar framfor brede skattefritak.
- Vurdere administrative forenklingar og styrka kontrollkapasitet for å redusere tolkningsrom og gjennomføre effektiv handheving av rederiskattereglane.
- Utforme reformforslag innanfor EØS- og statsstøtterettslege rammer og søkje koordinering/harmonisering med relevante europeiske ordningar for å redusere risiko for heimflytting av aktivitet.
Spør NOUgla KI-assistent