Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2008)
NOU 2008: 3 - Kriterier for universitetsakkreditering
Utgreiinga drøftar korleis omgrepet «universitet» og rammene for universitetsstatus har utvikla seg i Noreg, og korleis denne utviklinga påverkar strukturen i høgare utdanning. Historisk har universitetsidealet vore eit breiddeuniversitet med sterke band mellom forsking og undervisning og med vekt på danning framfor umiddelbar praktisk nytte.
Emneord:KriterierUniversitetsakkrediteringUniversitetsstatusHøyere utdanningKvalitetsreformenForskningskapasitetForskerutdanningInstitusjonell profilKunnskap, utdanning & forskningHøgare utdanning & forskningUtdanningHelse
Hovedfunni
- Universitetsbegrepet i Noreg har tradisjonelt vore knytt til breiddeuniversitet med klassiske disiplinar og tett kobling mellom forsking og undervisning.
- Dei historiske institusjonane var dominante innan forsking og forskarutdanning, men dette monopolen vart gradvis svekt frå 1960-talet ved at distriktshøgskolar utvikla forsking.
- Etter Kvalitetsreformen har fleire høgskolar søkt eller oppnådd universitetsstatus, og sektoren har fått nye universitet (UiS, UMB, UiA).
- Tidlegare regelverk nemnde kvar institusjon ved namn, og mangla formelle kriterium og prosedyre for statusendring, noko som var eit hinder for fleksibel utvikling.
- Det vart føreslått to hovudmodellar: fri bruk av «universitet»-namnet eller institusjonsakkreditering etter faste standardar; begge har klare føremonar og risiko.
- Kritikarar peika på fare for auka «akademisk drift» og tap av mangfald dersom opprykkssystemet stimulerer høgskolar til å etterlikne universitet utan fagleg grunnlag.
- Tilhøyrande tilrådingar og debatt legg vekt på å kombinere kvalitetssikring, klåre kriterium og vern av yrkesretta utdanningar og regionale oppgåver.
Foreslåtte tiltaki
- Innførje ein formell institusjonsakkrediteringsordning med klart definerte faglege kriterium for å få universitetsstatus.
- Styrkje krava til forskingsaktivitet og forskarutdanning (PhD-kompetanse) som vilkår for akkreditering.
- Etablere faste prosedyrar og transparens i vurderingsprosessen for kategoriendring av institusjonar.
- Sikre at akkrediteringskriteria tek omsyn til regionale og faglege profilar, slik at mangfald og yrkesutdanningar ikkje vert svekte.
- Innføre overgangsordningar og faglege vurderingar for høgskolar som søker opprykk for å unngå uheldig akademisk drift.
- Utvikle nasjonale kvalitetssikringsmekanismar som følgjer opp institusjonar etter akkreditering for å sikre vedvarande nivå.
- Vurdere lovendringar som opnar for institusjonsakkreditering og klargjer statuskategoriane i lovverket.
Spør NOUgla KI-assistent