NOU 2014: 12 - Presisering av helsetapskriteriet

Utgreiinga vurderer korleis prioriteringar i norsk helsevesen kan bli meir konsistente og forankra i rettferdigheitsverdiar. Ho tek føre seg behovet for å konkretisere helsetapskriteriet slik at det blir praktisk nyttbart for både politiske beslutningar og klinisk prioritering. Sentrale utfordringar er å avvege tap i livslengd og helserelatert livskvalitet, å fastsetje tidsperspektiv og referansenivå, og å handtere komorbiditet og andre ulemper. Utvalet går inn for eit livsløpsperspektiv som inkluderer helse i fortid, notid og framtid framfor eit reint framtidsretta syn, og understrekar at tiltak ikkje må avvisast berre fordi målgruppa har forventa meir enn 80 «gode leveår». Samtidig peikar rapporten på at referansenivået er sett så høgt at få tiltak vil kvalifisere til ekstra prioritet etter helsetapskriteriet. For å sikre at vurderingane blir både robuste og transparente, sluttar utvalet til bruk av etablerte metodar for berekning av helsegevinst (t.d. mål som kombinerer levetid og livskvalitet), meir presise definisjonar av referansenivå og tydelegare rettleiiing om korleis fortidig helse skal vektest. Brukarmedverknad, openheit og implementeringsstøtte blir framheva som føresetnader for aksept og praktisk gjennomføring.