Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2014)
NOU 2014: 13 - Kapitalbeskatning og finansiell stabilitet
Denne delen av NOU-en vurderer korleis skatte- og avgiftssystemet påverkar tradisjonell bank- og forsikringsverksemd og den samla finansiell stabiliteten. Utgreiinga peikar på ei grunnleggjande skjevheit: selskapsskatten gir skattefrådrag for renteutgifter men ikkje for eigenkapitalkostnad, noko som isolert sett favoriserer gjeldsfinansiering.
Emneord:KapitalbeskatningFinansiellStabilitetFinansiell stabilitetSkatte-Og avgiftsystemetSelskapsskattAksjonærmodellenGjeldsfinansieringFinanstilsynMerverdiavgiftsreglerFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Hovedfunni
- Selskapsskatten i Noreg gir fradrag for renteutgifter, men ikkje for eigenkapitalkostnad, noko som isolert sett favoriserer gjeld.
- Aksjonærmodellen i personskatten delvis motverkar gjeldsfavorisering, men i ei open økonomi er kompensasjonen ufullstendig.
- Empirisk litteratur (t.d. De Mooij 2011) viser at skattesystemet aukar gjeldsgraden i selskapssektoren.
- Høgre gjeldsgrad aukar sannsynet for konkurs og svekkar evna til å tole nedgangskonjunkturar, med særleg risiko når det gjeld finansinstitusjonar.
- For dei største, systemviktige bankane verkar skatteinsentiv i mindre grad på finansieringsval enn for mindre føretak (Keen & De Mooij 2012).
- IMF vurderer gjeldsfavorisering som uheldig for stabilitet, men ikkje som ein hovudårsak til finanskrisa.
- Merverdiavgiftsreglar skil finanssektoren frå andre næringar ved at mange finansielle tenester er unntatt frå MVA, noko som inneber verken MVA på inntekter eller frådragsrett for inngåande MVA.
Foreslåtte tiltaki
- Prioritere finansiell regulering og strengare tilsyn for å sikre soliditet i bank- og forsikringssektoren framfor store endringar i selskapsskatt.
- Vurdere målretta kapitalkrav eller krav til eigenkapital for å redusere systemrisiko hos store bankar.
- Rekne gjennom og eventuelt tilpasse særreglar i skattelova for tapsavsetningar i banker og fondsavsetningar i forsikring for å unngå utilsikta insentiv.
- Unngå å rekne med selskapsskatt som hovudinstrument for å påverke kapitalstruktur i systemviktige bankar, sidan effektane er avgrensa.
- Oppretthalde skilnaden i MVA-behandling, men vurdere avgrensa regelendringar med sikte på betre nøytralitet der det er mogeleg utan å svekke tenestetilbodet.
- Styrkje analysar av samspillet mellom personskatt (aksjonærmodellen) og selskapsskatt for å identifisere konkrete tilfelle der kompensasjonen sviktar.
- Samordne skattepolitiske vurderingar med makrotilsyn og finansmarknadsreglar for å sikre at tiltak mot uheldig gjeldsoppbygging er koordinerte og effektive.
Spør NOUgla KI-assistent