Historisk utgreiing (2014)

NOU 2014: 8 - Profesjonalisering av tolkeyrket

Utgreiinga peikar på eit klart behov for å profesjonalisere tolkeyrket i offentleg sektor for å sikre rettstryggleik og likeverd for brukarar. Manglande og ujamn tilgang på kvalifiserte tolkar, kombinert med stor språkvariasjon, gjer det utfordrande å dekke behova i heile landet. Dagens kvalitetssystem byggjer på tre hovudelement: statsautorisasjon, tolkeutdanning og eit nasjonalt tolkeregister.

Hovedfunni

  • Dagens kvalitetssystem byggjer på tre hovudelement: statsautorisasjon, tolkeutdanning (variasjon i omfang og format) og Nasjonalt tolkeregister (etablert 2005).
  • Autorisasjonsordninga er den einaste offentlege godkjenninga; i perioden 1997–2013 vart 208 bevillingar gitt i 23 språk.
  • Autorisasjonsprøven har svært høg total strykprosent: om lag 85% (1997–2012), samanfallande med internasjonale nivå (80–90%).
  • Grunnutdanning på 30 studiepoeng viser betre gjennomføringsratar, men er likevel oftast ikkje tilstrekkeleg for å bestå autorisasjonsprøven.
  • Eksisterande tolkeutdanningar har god spreiing (nettbasert kursar, påbyggingsmodular, pilotprosjekt) og planar om ein bachelor (180 stp) frå 2016.
  • IMDi fører register og utsteder ID, og kan tilbakekalle bevilling, men ingen statsautorisasjonar er så langt tilbakekalla.
  • Kapasitetsutfordring: autorisasjonsprøven blir normalt gjennomført i 3–4 språk per år, noko som avgrensar talet på autoriserte tolkar i mange språk.

Foreslåtte tiltaki

  • Utvide og styrke tolkeutdanninga, mellom anna auka praktisk tolkeopplæring og utvikling av bachelor (180 stp) for å heve fagleg nivå.
  • Auke ressursar til autorisasjonsprøven for å auke talet på språk prøva blir avvikla i (tiltakseksempel: kr 250 000 kan auke frå 4 til 6 språk).
  • Tettere koordinering mellom utdanningsinstitusjonane og autorisasjonsprøven slik at nyutdanna får moglegheit til å avleggje prøve raskt.
  • Bruke Nasjonalt tolkeregister som funksjonelt lisensregister med klar informasjon om kompetanse og rekrutteringskategoriar.
  • Styrke regelverket og klage-/tilbakekallsmekanismar, samt synleggjere plikter som taushetsplikt, nøytralitet og forbod mot å stadfeste oversetjingar.
  • Fremje organisering av yrkesutøvarar og etablering/oppbygging av yrkesetiske retningslinjer for å halde orden i fagfeltet og avgrense ansvarsområde.
  • Prioritere rekruttering og utdanning i språk med stort og stabilt behov, samtidig som ein legg til rette for fleksible løysingar for sjeldne språk.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord804 sider (201 000 ord)
Estimert Lesetidca. 914 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 6 • Sitert av 4
Levert Til & DatoAvgitt: 24. september 2014Mottakar: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side