Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2015)
NOU 2015: 9 - Finanspolitikk i en oljeøkonomi
Utgreiinga vurderer korleis handlingsregelen for bruk av oljeinntekter blir praktisert i ei tid med svært stor statsformue i Statens pensjonsfond utland og med fleire usikre endringar i anslag år for år. Ho adresserer ei samfunnsutfordring der kortsiktige økonomiske svingingar og store kapitalressursar må avvegest mot omsynet til komande generasjonar og behovet for eit robust, veksande fastlands-Noreg.
Emneord:FinanspolitikkOljeøkonomiHandlingsregelenStatens pensjonsfond utlandFastlandsøkonomienBudsjettbalanseFormuesforvaltningMakroøkonomisk styringFinans, skatt & makroøkonomiFiskalpolitikk, Statens pensjonsfond & statsbudsjettØkonomiFinans
Hovedfunni
- Statens pensjonsfond utland har vokst kraftig, og avviket frå den tradisjonelle 4-prosentbanen er betydelig, noko som endrar handlingsrommet for finanspolitikken.
- Nøkkelmålet i praksis er å bruke ein strukturell, ikkje-olje basert bruttodefisit som rettleiar for berekraftig bruk av oljeinntekter.
- Årlege justeringar i anslag på nivået for handlingsregelen kan gi store svingingar i tillaten uttak og skape usikkerheit for økonomisk styring.
- Det er fare for at for høg bruk i periodar med stor formue kan svekke framtidig kjøpekraft og overføring av formue til kommande generasjonar dersom reglane ikkje er tydelege og bindande.
- Finanspolitikken påverkar vekstevna i fastlandsøkonomien gjennom offentlege investeringar, skattemotiv og konjunkturstabiliserande tiltak.
- Budsjettdisiplin og transparens i anslag og berekningar er avgjerande for å unngå pro-syklisk bruk av oljeinntekter.
- Det er behov for betre avveging mellom kortsiktig motkonjunkturelt handlingsrom og langsiktig formuesbevaring for å redusere risikoen ved store årlege endringar i handlingsregelen.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere at hovudregelen framleis er å nytte ein strukturell, ikkje-olje bruttodefisit basert på ein anslått 4-prosent realavkastning, men med tydelege retningslinjer for tolking når avviket er stort.
- Innføre eksplisitte retningslinjer eller tersklar for korleis ein skal reagere når avstand til 4-prosentbanen blir vesentleg, for å unngå store, årlege svingingar i uttak.
- Styrke krav til transparens og dokumentasjon i berekningar av strukturelt ikkje-olje defisit, inkludert føresetnader og usikkerheitsanalysar.
- Etablere klarare prinsipp for når offentlege investeringar som fremjar langsiktig vekst kan prioriterast utan å bryte med formuesbevaringsmålet.
- Forbetre prognose- og vurderingsverktøy i Finansdepartementet for å redusere feilmarginar i anslag som påverkar handlingsregelen.
- Innføre mekanismar for å dempe pro-syklisk bruk av midlar, til dømes mellomårsjusteringar eller bufferreglar ved store reverserte anslag.
- Sikre at finanspolitikken i meir grad samordnar tiltak med strukturreformer som styrkar arbeidsdeltaking og produktivitet i fastlandsøkonomien.
Spør NOUgla KI-assistent