Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2016)
NOU 2016: 11 - Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.
Utgreiinga tek for seg korleis regnskapslova bør endrast for å gjennomføre EUs regnskapsdirektiv (2013/34/EU) og samtidig modernisere og forenkle regelverket for norske føretak. Hovudutfordringa er å finne ei balansegang mellom betre samanliknbarheit og relevans gjennom tilpassing til internasjonale standardar, og redusert administrativt byrde for små og mellomstore verksemder.
Emneord:RegnskapslovensBestemmelserÅrsberetningRegnskapslovenEus regnskapsdirektivGod regnskapsskikkInternasjonale regnskapsstandarderIkke-Finansiell informasjonSmå og mellomstore foretakFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesenØkonomi
Hovedfunni
- Implementering av EU-direktivet (2013/34/EU) krev både minimumstilpassingar og ei vurdering av om norske reglar skal gå lenger for effektivisering og forenkling.
- Det er eit klart behov for kost-/nytte-analyse før nye opplysningskrav eller andre byrder påleggast særleg små og mellomstore føretak.
- «God regnskapsskikk» fungerer i dag som ein rettsleg standard, men det er usikkert om denne standarden bør vidareførast uendra eller suppleras/erstattast med eksplisitte standardhenvisningar.
- Internasjonal utvikling i retning av integrert og ikkje-finansiell rapportering skaper nye informasjonsbehov som må avvegest mot rapporteringsbyrde.
- Norsk standardsetjande rolle (Norsk RegnskapsStiftelse) bør evaluerast i høve til meir aktiv deltaking i internasjonale standardfora.
- Dagens reglar manglar klare føresegnar om delårsrekneskap og har uklare unntak for opningsbalansar og avvikande rekneskapsår.
- Det finst særlege selskapsrettslige spørsmål (t.d. fond for urealisert gevinst, utbyttegrunnlag) som må adresserast ved meir bruk av internasjonale standardar.
Foreslåtte tiltaki
- Gjennomfør EUs reviderte regnskapsdirektiv i norsk rett som hovudramme, men legg inn moglegheit for nasjonale forenklingar for mikro- og SMB-sektoren.
- Innfør obligatorisk kost-/nytte-vurdering før nye opplysningskrav eller rapporteringspliktar blir vedtekne for ikkje-finansielle eller andre utvida opplysningar.
- Behald god regnskapsskikk som rammeverk, men klargjer reglar slik at direkte henvisningar til internasjonale rekneskapsstandardar kan nyttast for større eller valde grupper av føretak.
- Klargjer og styrk rollen til Norsk RegnskapsStiftelse og etabler tydelege rutinar for norsk involvering i internasjonal standardsetting.
- Innfør eksplisitte reglar om delårsrekneskap og krav til frivillig delårsrapportering, med gradert omfang etter føretaksstorleik.
- Regulér unntak og praktisk handtering av opningsbalansar og avvikande rekneskapsår, med klare vilkår og krav til informasjon til brukarar og styresmakter.
- Vurder selskapsrettslege tilpassingar (t.d. utbyttegrunnlag, fondreglar) der bruk av internasjonale standardar fører til vesentlege forskjellar i utdelingsgrunnlaget.
Spør NOUgla KI-assistent