Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2019: 7 - Arbeid og inntektssikring
Denne utgreiinga tek for seg utfordringar knytte til fallande sysselsettingsrate og aukande bruk av inntektssikring i delar av befolkninga, og vurderer korleis arbeidslinja kan styrkjast for å få fleire i arbeid. Bakgrunnen er eit arbeidsmarknadssystem med fragmenterte tiltak, samordningsproblem mellom forvaltningsnivå og helse, og svakare overgang frå trygd til arbeid for grupper med redusert arbeidsevne.
Emneord:InntektssikringArbeidsmarkedSysselsettingArbeidsrettVelferdspolitikkSosial sikkerhetArbeids-Og sosialdepartementetArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrettØkonomiArbeidslivVelferd
Hovedfunni
- Arbeidsmarknaden har grupper med svake tilknytingar: unge, personar med låg utdanning og dei med helseplager har særleg låg sysselsetting.
- Langtidsmottakarar av inntektssikring aukar i enkelte alders- og utdanningsgrupper, og overgang tilbake til arbeid går sakte for mange.
- Eksisterande tiltak og ordningar er oppsplitta mellom etatar og nivå, noko som gir friksjonar i oppfølginga og lågare effektivitet.
- Økonomiske insentiv i regelverk og ytingsnivå påverkar arbeidstilbodet; enkelte ytingar gir høg marginalskatt på arbeid og hemmar overgang til jobb.
- Arbeidsgjevarar manglar ofte tilstrekkelege støtteordningar eller gode nok insentiv for å tilsetje personar med redusert arbeidsevne.
- Tidleg, individuell og arbeidsretta oppfølging aukar sjansen for tilbakegang til arbeid, medan passive ordningar forlenger avhengigheit av ytingar.
- Opplæring, kompetanseheving og korte målretta tiltak har god effekt på deltakarar med moderate barrierar, men krev betre målretting for dei med samansette behov.
Foreslåtte tiltaki
- Gjere regelverk og ytingssystem meir arbeidsretta ved å tilpasse hjelpebehov til restarbeidsevne og kombinere ytingar med plikt til aktiv jobbsøking og rehabilitering.
- Samordne oppfølging mellom NAV, helsevesen og kommunar gjennom tverrfaglege team og éin ansvarleg koordinator for brukaren.
- Innføre eller styrke arbeidsgivarrettar og økonomiske insentiv (lønstilskot, tilretteleggingstilskot) for å fremje tilsetjing av personar med redusert arbeidsevne.
- Forenkle og målrette arbeidsmarknadstiltak: fleire kortare, intensive tiltak med rask plassering i ordinært arbeid framfor lange passive program.
- Endre ytingsstrukturar for å redusere marginaleffektar som demotiverer overgang til arbeid, t.d. gradert utbetaling ved delvis arbeidsevne.
- Styrke tidleg innsats for unge og langtidsarbeidslause gjennom kombinert utdanning, praksisplassar og tett oppfølging.
- Evaluere og utvikle varige ordningar for gradert og fleksibel overgang frå trygd til arbeid, inkludert pilotprosjekt og systematisk effektmåling.
Spør NOUgla KI-assistent