Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2023: 1 - Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen
Utgreiinga tek for seg korleis dagens system for kvalitetsvurdering i norsk grunnopplæring fungerer, kva kunnskap det gir, og kva utfordringar det skapar for kvalitet og utvikling i skolen. Bakgrunnen er observerte endringar i elevresultat over tid (framgang etter 2006, men noko tilbakegang i PISA 2018 og TIMSS 2019), auka bruk av prøver og data, og behovet for betre bruk av kunnskap i praksis.
Emneord:KvalitetsvurderingKvalitetsutviklingSkolenKvalitetsvurdering i skolenKvalitetsutvikling i skolenGrunnopplæringElevresultaterNasjonale prøverInternasjonale undersøkelserPedagogisk utviklingKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskole
Hovedfunni
- Systemet er omfattande og samansett av mange obligatoriske og frivillige prøver, verktøy og datakjelder, utan eintydig avgrensing av «kvalitetsvurderingssystemet».
- Nasjonale og internasjonale prøver har høg psykometrisk kvalitet, men dekkjer berre enkelte ferdigheiter og få fagtrinn, ikkje breidda i opplæringa.
- Siste internasjonale data syner tilbakegang: PISA 2018 (lesing) og TIMSS 2019 (matematikk/naturfag på ungdomstrinnet) med fleire elevar på låge mestringsnivå.
- Sektoraktørar opplever mykje tilgjengeleg informasjon, men manglar tid, kompetanse og kapasitet til å tolke, samanstille og bruke kunnskapen effektivt.
- Informasjonen er ujamnt relevant for ulike aktørar; noko blir oppfatta meir som styring enn som grunnlag for læring og utvikling.
- Regelverk for personvern og manglande språktilpassing gjer at det finst dårleg informasjon om enkelte grupper, særleg samiske elevar.
- Endringar i opplæringslova og uklår samsvar mellom nasjonale føringar og lokale føresetnader kan auke skilnader i kvalitet mellom skolar og kommunar.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere avgrensing og formål: definere kva som skal inngå i eit nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og skilje målingar for styring frå målingar for læringsutvikling.
- Styrkje kapasitet og kompetanse lokalt: finansiere etter- og vidareutdanning og tid til tolking og bruk av data i profesjonsfellesskap.
- Utvikle prøvar og verktøy som måler breidde i fag og læringsoppdraget, ikkje berre enkelte ferdigheiter.
- Sikre betre tilgjenge og språkleg tilpassing: gjere nasjonale verktøy og kartleggingsprøver tilgjengelege på alle samiske målformer og betre datagrunnlag for minoritetsgrupper.
- Revidere regelverk og retningslinjer for personvern slik at relevant skule- og kommunenivådata kan delast utan å kompromittere einskildelevens rettar.
- Tydeliggjere rollar og ansvarsfordeling i lovverket, og samstundes fremme elev- og profesjonsmedverknad i kvalitetsutviklingsarbeid.
- Fremje betre dialog mellom aktørar (lærarar, rektorar, skoleeigarar, nasjonale myndigheiter) for å samanstille data, tolke resultat og prioritere oppfølging i eigen skolekontekst.
Spør NOUgla KI-assistent