Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2023: 14 - Forsvarskommisjonen av 2021
Krigen i Ukraina understreker Europas avhengighet av USAs sikkerhetsgarantier, samtidig som europeiske land må ta større ansvar for egen sikkerhet. Norges forsvarsevne er svak, med betydelige mangler og et totalforsvar som ikke er tilpasset dagens trusselbilde. Kommisjonen krever derfor at norske myndigheter prioriterer sikkerhet og beredskap gjennom et langsiktig politisk forlik for å styrke forsvaret.
Emneord:ForsvarskommisjonenForsvarsevneTotalforsvarTrusselbildeSikkerhet og beredskapSikkerhetsgarantierPolitisk forlikJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskapForsvar & totalforsvarSamfunnstryggleik
Hovedfunni
- Den sikkerheitspolitiske situasjonen har vorte meir krevjande med aukande militær aktivitet og mindre forutsigbarheit frå stormakter.
- Det norske forsvaret må byggast for både avskrekking og territorialt sjølveforsvar i eit 10–20-årsperspektiv.
- Kritiske kapabilitetar som overvaking i nordområda, maritim styrke og luftvern er underdimensjonerte i høve til trusselbiletet.
- Reservebehaldningar av ammunisjon, drivstoff og forsyningar er utilstrekkelege for langvarig høgintensitetsoperasjon.
- Personell- og kompetansemanglar, særleg innan teknisk, cyber- og spesialstyrkekompetanse, svekkjer beredskapen.
- Sivil-militær integrasjon (totalforsvar) og samfunnssikkerheit må styrkjast for å sikra kritisk infrastruktur ved hybride truslar.
- Langsiktig økonomisk forutsigbarheit og styrka evne til hurtig mobilisering er naudsynt for å gjennomføra modernisering og oppretthalda beredskap.
Foreslåtte tiltaki
- Auka og stabilt forsvarsbudsjet som legg grunnlag for meir materiell, vedlikehald og langtidig planlegging.
- Prioritering av overvaking, maritim kapasitet og luftvernsystem for å styrkja territorielt forsvar i nord.
- Byggje opp strategiske lager av ammunisjon, drivstoff og reservekomponentar for å meistre langvarige kriser.
- Styrka rekruttering, utdanning og bevart fagkompetanse innan cyber, teknikk og etterretning gjennom målretta program og sivil-militær utdanningssamordning.
- Reform av mobiliserings- og reservestrukturar for raskare oppsetting av styrkar ved krise, inkludert modernisert verneplikt og insentiv for reservoffiserar.
- Forsterka samarbeid og interoperabilitet med NATO og regionale allierte, særleg innan øvingsaktivitet og felles logistikk.
- Innføring av regelverk og investeringar som aukar samfunnets motstandskraft mot hybride truslar, herunder beskyttelse av kritisk infrastruktur og cyberforsvar.
Spør NOUgla KI-assistent