Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2023: 22 - På vei mot en bedre regulert drosjenæring
Drosjeutvalget foreslår i NOU 2023: 22 at drosjeløyvehavere pålegges sentraltilknytning og rapporteringsplikt via taksameter til sentralen. Drosjesentralene må ha eget løyve og ansvar for innsamling og sending av informasjon om løyvehavere, turer og priser til myndighetene, samt sikre universelt utformede drosjer.
Hovedfunni
- Marknaden er fragmentert: byar har aukande tilbod og fleire digitale formidlarar, medan mange distriktsområde opplever dårleg og ujamn drosjedekning.
- Digitale plattformer har vorte dominerande for formidling, men manglar påliteleg rapportering og er ikkje alltid underlagt same krav som tradisjonelle aktørar.
- Pris- og inntektsstrukturar er utydelege: passasjerar møter prisvariasjon og sjåførar har store inntektsforskjellar og usikre arbeidsvilkår.
- Tilgjenge og universell utforming er utilstrekkeleg: for få køyretøy oppfyller krav til rullestoltilgjenge og andre særskilde behov.
- Miljø- og klimamål er ikkje tilstrekkeleg integrerte: delvis låg andel null- eller lågutsleppskøyretøy i drosjeparken.
- Handheving og kontroll er svak: kommunar og stat har varierande ressursar og praksis, noko som gir ulik grad av etterleving av regelverket.
- Forbrukartryggleik og ansvar er uklare ved bruk av tredjepartsformidling, m.a. ved avvik, klager og forsikring.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre nasjonale minimumskrav for registrering og godkjenning av drosjeselskap, sjåførar og formidlarar, med plikt til datarapportering.
- Styrke regelverket for digitale plattformer: krav om transparens i prissetjing, deling av transaksjonsdata og ansvar for kundebehandling.
- Pålegg om standardar for tilgjengelegheit (rullestoltilpassa køyretøy) og klima (faseinnføring av null- og lågutsleppskøyretøy i drosjeparken).
- Klårare reglar for prisfastsetjing og informasjon til passasjerar, inkludert plikt til synleg prisoversikt og kontroll med dynamisk prising.
- Etablere ein nasjonal drosjeregister og styrkt sanksjonsregime for brot på regelverket, samt betre koordinering mellom stat og kommune for kontroll.
- Reglere arbeidsforhold gjennom krav i kontraktar mellom formidlarar og sjåførar, og sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår gjennom tilsyn.
- Gi kommunane rammer for lokal tilpassing av regulering (t.d. konsesjonsskala, beredskap og landsdekkjande rutedekning), saman med statlege styringsprinsipp og støttetiltak for distrikta.
Spør NOUgla KI-assistent