Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2023: 28 - Investeringskontroll
Økonomisk åpenhet medfører nye sårbarheter som truer nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som har ført til internasjonal politikkutvikling for investeringskontroll. Utvalget har vurdert Norges regelverk og identifisert risiko ved utenlandske investeringer i sikkerhetssensitive foretak, som kan gi bortfall av varer, uønsket kunnskapstilgang eller mulighet for påvirkning.
Emneord:InvesteringskontrollNasjonale sikkerhetsinteresserUtenlandske investeringerSikkerhetssensitive foretakØkonomisk åpenhetNasjonal sikkerhetRegelverksutviklingKlima, miljø & naturressursarHav, vassdrag & marine ressursarØkonomiSamfunnstryggleik
Hovedfunni
- Det finst viktige vernsgap mellom sikkerheitslova og økonomiske aktivitetar som kan påverke nasjonal tryggleik, særleg i kritiske sektorar.
- Auka grad av kryssnasjonale oppkjøp og statleg eigarskap i strategiske sektorar aukar risiko for påverking av kritisk infrastruktur og tilgang til sensitive data.
- Telekom-, energi-, IKT-, finans-, transport- og helsesektoren, samt kritiske råstoff og visse eigedomsobjekt, er særleg sårbare for tryggleiksrisiko ved utanlandske investeringar.
- Dagens regelverk manglar føresegner om plikt til å melde visse transaksjonar, og etterforsking/tilbakeverknad er ofte reaktiv og fragmentert.
- Rettstryggleik, effektiv behandlingstid og konfidensialitet er noverande utfordringar som påverkar både nasjonal tryggleik og investormiljøet.
- Internasjonal praksis peikar mot balanserte screening-ordningar med proporsjonalitet, klåre tersklar og moglegheit for å stille vilkår framfor forbod.
- Det er viktig å samordne nasjonale reglar med EØS-/EU-regelverk for å unngå handelspolitiske konfliktar og sikre forutsigbarheit for investorar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre eit nasjonalt investeringskontrollregime med formål å verne nasjonal tryggleik og kritisk infrastruktur.
- Fastsetje klar avgrensing av sektorar og transaksjonstypar som fell under regimet (t.d. telekom, energi, IKT, finans, transport, helse, kritiske råstoff, visse eigedomsoppkjøp).
- Etablere tersklar og objektive kriterium for melding og handsaming, inkludert eigarskaps- og kontrollprinsipp, med proporsjonale grenseverdiar.
- Gje forvaltninga heimel til å godkjenne med vilkår, stanse eller forbode transaksjonar som utgjer ei uakseptabel tryggleiksrisiko.
- Sikre effektive saksprosessar med klare fristar, konfidensialitet og rettslege klagemoglegheiter for å ivareta investortillit og rettstryggleik.
- Innføre informasjonsutveksling og samordning mellom relevante offentlege organ (tilsyn, forsvar, beredskap) og vurdera ei samla faginstans for handsaming.
- Utforme regimet i samsvar med EØS/EU-rettar, og leggje vekt på proporsjonalitet for å unngå proteksjonisme og halde opne fordelar av utanlandske investeringar.
Spør NOUgla KI-assistent