Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2024: 17 - Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester
NOU 2024: 17 presenterer tre referansemodeller for organisering av skattefinansierte velferdstjenester innen sju områder. Modellene inkluderer offentlig, ideell og strengere regulert kommersiell drift, basert på tjenestenes særtrekk som dekker basisbehov for sårbare brukere. Utvalget understreker at de foreslåtte modellene og tiltakene krever ytterligere konkretisering.
Hovedfunni
- Det finst uklare og varierende definisjonar av kva som tel som ideell verksemd, noko som skapar utfordringar for tilsyn og statistikk.
- Kommersiell deltaking i fleire velferdstjense-område har ført til auka kompleksitet i finansiering, og gjort det vanskelegare å følge offentlege midlar frå budsjett til tenesteyting.
- Manglande transparens i eigarskap og økonomi hos nokre private aktørar svekkjer offentleg styring og kontroll.
- Anbods- og kontraktspraksis varierer, og gir rom for ulik konkurransevilkår mellom ideelle og kommersielle tilbydarar.
- Risiko for profittmotivasjon som kan komme i konflikt med brukarinteresser er dokumentert i utvalde sektorar, spesielt der kontroll og måling av kvalitet er vanskeleg.
- Ideelle aktørar manglar i nokre tilfelle formell registrering og gode verktøy for å synleggjere samfunnsnytte, noko som kan redusere deira konkurransekraft i offentlege anskaffingar.
- Det er behov for systematisert evaluering av korleis ulike driftsformer påverkar likeverdet i tilgong til tenester, kvalitet og kostnadseffektivitet over tid.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre klarare juridisk definisjon og eit offentleg register for ideelle velferdsaktørar for å sikre transparens og samanliknbar statistikk.
- Strengare krav til openheit om eigarskap, konsernforhold og økonomisk rapportering for private tilbydarar som mottar offentlege midlar.
- Justere anskaffelsesregelverket slik at krav om likebehandling og oppfylt samfunnsoppdrag blir tydelege og handhevbare ved tildeling av kontraktar.
- Innføre grenser eller vilkår for profittuttak i tenester der profitt kan gå på bekostning av brukartryggleik og kvalitet.
- Styrke tilsyns- og evalueringskapasitet hos offentlege myndigheiter for å følgje opp leverandørprestasjonar og langsiktige konsekvensar av driftsmodellar.
- Etablere økonomiske insentiv og støtteordningar som fremjar ideelle aktørar si drivkraft for samfunnsnytte, blant anna gjennom tilskotsordningar og preferansekriterium ved anbod.
- Utarbeide retningslinjer for overgangsordningar og faseing ved endringar i driftsmodell for å sikre stabilitet for brukarar og tilsette.
Spør NOUgla KI-assistent