Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2025: 1 - Felles ansvar, felles gevinst
NOU 2025: 1 «Felles ansvar, felles gevinst» undersøker hvordan partene bedre kan tilrettelegge for omstilling og læring i arbeidslivet. Målet er å sikre høy sysselsetting, motvirke ulikhet og ivareta nødvendig kompetanse. Utredningen gir forslag til å styrke partssamarbeidet om kompetanseutvikling for felles gevinst.
Emneord:FellesAnsvarGevinstArbeidslivetOmstillingLæringSysselsettingKompetanseutviklingPartssamarbeidArbeidsmarkedArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrett
Hovedfunni
- Arbeidslivet står overfor aukande kompetansemismatch: mange verksemder opplever vanske med å rekruttere kompetanse innan teknologi, grønn omstilling og pleie, samtidig som delar av arbeidsstyrken har utdanning som ikkje blir vidareutvikla.
- Deltaking i organiserte etter- og vidareutdanningstilbod er låg for mange grupper; rapporten peikar på at berre ein liten minoritet av arbeidstakarane får regelmessig arbeidsrelevant opplæring gjennom arbeidsgjevar.
- Finansieringsansvaret er utydeleg fordelt mellom stat, arbeidsgjevarar og arbeidstakarar, noko som fører til underinvestering i livslang læring, særleg i små og mellomstore bedrifter.
- Regional og sektorvis ulikskap: Nokre regionar og industrisektorar har god tilgang til kompetanseutvikling, medan andre slit med låge investeringar og høg risiko for strukturell arbeidsløyse.
- Manglande og fragmenterte data om kompetansebehov og opplæring gjer det vanskeleg å målrette tiltak effektivt og å måle resultat.
- Partssamarbeid fungerer i nokre sektorar som drivkraft for kompetanseutvikling, men er ujamnt utbreidd og krev formalisering og insentiv for å bli skalerbar.
- Eksisterande rettar og ordningar (som permisjonsordningar og tilskot) dekkjer ikkje tilstrekkeleg behov for fleksibel opplæring ved omstilling og livsfaseendringar.
Foreslåtte tiltaki
- Innførje ein nasjonal ramme for partssamarbeid om kompetanse med klargjort rollefordeling mellom stat, lønsnemnder og bedrifter, og etablera regionale koordineringspunkt.
- Opprette eit medfinansieringsfond for kompetanseutvikling der stat, arbeidsgjevar og arbeidstakar bidrar for å dekkje opplæring i omstilling og prioriterte sektorar.
- Lovfeste rett til kompetansepermisjon og rett til individuell kompetanseplan for arbeidstakarar i omstilling eller i kritiske bransjar.
- Styrkje bransjenære kompetanseråd og partssamarbeidsavtalar som kan utvikla tariffbaserte opplæringsmodellar og bransjeprogram.
- Innføre skatte- eller avgiftsinsentiv for arbeidsgjevarar som investerer i dokumentert etter- og vidareutdanning for tilsette, med særskilte stimuleringsordningar for SMB.
- Etablere nasjonalt og sektorovergripande datagrunnlag og prognosesystem for kompetansebehov, kombinert med digitale plattformer for karriereveiledning og opplæringstilbod.
- Styrkje offentlege støttetiltak for lærlingar og etterutdanning innan prioriterte område (teknologi, klima, helse), inkludert auka støtte til fleksible deltids- og nettbaserte opplæringsløp.
Spør NOUgla KI-assistent