Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2026: 9 - Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem
Skattekommisjonen leverer forslag til en helhetlig skattereform som skal sikre konkurransedyktige skattevilkår for næringslivet og oppnå bred politisk oppslutning. Utvalget fremhever behovet for stabil skattepolitikk, da tidligere uforutsigbare endringer har skapt usikkerhet og påvirket investeringer. Kommisjonens anbefalinger søker et langvarig forlik for å styrke tilliten til skattesystemet.
Hovedfunni
- Merverdiavgifta anslått å gi drøyt 420 mrd. kroner i 2026, om lag 20 % av statsbudsjettet.
- Alminneleg sats er 25 %, medan reduserte satsar er 15 % (næringsmiddel, vatn/avløp) og 12 % (persontransport, overnatting m.m.).
- Omfanget av nullsatsar og unntak er stort og delvis motivert av tekniske vurderingar heller enn fordelingspolitiske mål; fleire kommersielle tenester omfattast likevel.
- Registreringsgrense for avgiftsplikt er 50 000 kroner per 12-månadersperiode; aktørar under grensa blir avgiftsbehandla som unntatte, noko som gjer inngående meirverdiavgift til kostnad.
- Plattformøkonomien utgjer eit risikomoment for skattegrunnlaget, særleg korttidsutleige samanlikna med hotellnæringa, samstundes som digitalisering gir moglegheit for betre innkrevjing.
- Sammenlikna med OECD har Noreg høg alminneleg sats og høgare meirverdiavgiftsinntekter som andel av forbruk; land med éin sats eller færre unntak avgiftslegg betydeleg meir av forbruket.
- Reduserte satsar og særordningar er historisk innførte av ulike omsyn (omfordeling, distrikt/ reiseliv, kultur, klima), og enkelte nyare tiltak (til dømes redusert sats for vatn/avløp i 2025) endrar grunnlaget framover.
Foreslåtte tiltaki
- Gjennomgå og systematisere alle reduserte satser og nullsatsar med krav om klare formål og kost-nytte-evalueringar.
- Vurdere avvikling eller innstramming av særordningar utan dokumentert måloppnåing (til dømes målretta overgang frå fritak for elbilar), under omsyn til internasjonale reglar.
- Forenkle satsstrukturen på sikt ved å redusere talet på differensierte satsar for å breie grunnlaget og auke forutsigbarheit.
- Styrke rapporterings- og kontrollmekanismar retta mot plattformøkonomien, inkludert automatisert rapportering frå plattformer og lågare terskel for registrering ved korttidsutleige.
- Klargjere avgrensingane i unntak for tenester (helse, undervisning, finans) slik at kommersielle aktivitetar ikkje utilsikta får fritak.
- Vurdere justering av registreringsgrensa (50 000 kr) eller innføring av enklare rapporteringskrav for småskala næringsaktivitet for å redusere konkurransevridningar.
- Utføre empiriske konsekvensanalysar ved forslag om satsendringar, inkludert fordelingsverknader, pris- og grensehandelseffektar og administrative kostnader.
Spør NOUgla KI-assistent