Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga kartlegg manglar og motsegner i den nasjonale beredskapen mot akutte utslepp av olje og farlege kjemikaliar, og peikar på konsekvensar for miljø og helse. Utvalet dokumenterer at episodar med store utslepp har synleggjort svak organisering, uklare ansvarsforhold og manglande ressursar som igjen fører til treg og usamordna innsats. Det finst særskilde ordningar retta mot oljevern med eigne styresmakter og fond, men desse ordningane overlappar delvis med regelverk og oppgåver innanfor vern mot vassforureining. For ikkje-olje farlege stoff er beredskapen fragmentert: ansvar ligg spreidd på mange etatar og uformelle aktørar utan samla sentral styring eller klåre retningslinjer. Utvalet konkluderer med at det er naudsynt å samordne lover, klargjere myndigheitsfordeling, styrke faglege ressursar og etablere økonomiske ordningar for å sikre rask og effektiv innsats. Vidare peikar utvalet på behov for særskilde vurderingar knytt til aktivitetar på kontinentalsokkelen og for betre overvaking og internasjonalt samarbeid. Hovudmålet er eit samla, føreseieleg og operativt beredskapssystem som dekkjer både olje og andre akutte forureiningstypar.