Søk i NOU-arkivet

Denne utredninga vurderer korleis det såkalla biologiske prinsippet vert nytta i norsk barnevern, med særskild merksemd på dei yngste barna og på vernet av ufødde. Problemstillingane oppstår der omsynet til biologiske band mellom barn og foreldre kjem i konflikt med omsynet til barns tryggleik og utvikling. Utvalet har samanstilt relevant forsking og praksiserfaring for å synleggjera rettssikkerheitsutfordringar, faglege avvegingar og systemmangler. Rapporten peikar på at dagens regelverk og praksis ikkje alltid sikrar tidleg nok eller treffsikker hjelp, at vurderingar blir variable mellom tenesteinstansar, og at rettsvern for ufødde barn er uklart. Samstundes blir foreldra sine behov for støtte og vanskelege livssituasjonar framheva som avgjerande for å kunne ivareta barnet. Utvalet foreslår ei rekke tiltak for å styrkje barns utviklingsvilkår: presiseringar i lovverket for å auke rettsvern og forutsigbarheit, forsterka tidleg innsats og hjelpetiltak, auka fagleg kompetanse og spesialisering, betre samordning mellom helsetenester og barnevern, og styrkt kunnskapsgrunnlag gjennom systematisk innsamling av data og forsking. Målet er å balansere omsynet til biologiske tilknytingar med plikta til å sikre barnets beste og rettstryggleik.