Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga analyserer utfordringane ved å sikre intern transport på Svalbard under arktiske forhold. Havet er ofte islagt, terreng og avstandar gjer landtransport vanskeleg, og dette har ført til ei aukande satsing på lufttransport. Rapporten vurderer behov hos statlege institusjonar, næringslivet (særleg kulldrift ved Store Norske) og forsking, og slår fast at små og uregelmessige transportvolum, varierende godstype og høge kostnader rammar alle løysingar. Sentrale konklusjonar er at luftfarten bør bli hovudløysinga framover, men dette krev ei målretta utbygging av landbasert infrastruktur (landingsplassar, utstyr, navigasjons‑hjelpemiddel) og ei organisering av ein operativ lufttransportteneste. Rettleiande lovverk og forskrifter finst delvis — luftfartslova og særskilde reglar gjeld — men det er behov for å vurdere og eventuelt utvide reguleringa av motorferdsel i utmark og drifta av landingsplassar. Statsfartyet «Nordsyssel» og kommersielle skip dekkjer mykje tungtransport og samband til sjøs, medan helikopter og småfly er naudsynt for raske, fleksible og punktlege oppdrag. Utgreiinga peikar også på at ei eventuell storstilt utbygging av Svea vil krevje mykje større transportkapasitet mellom Longyearbyen og Svea.

Utgreiinga kartlegg konfliktane som følgjer av aukande motorisert ferdsel i utmark og vassdrag — med motorkøyretøy, motorbåtar og luftfartøy (landingar/oppstart). Ho tar utgangspunkt i at eksisterande regelverk innan friluftsliv, vassdrag, naturvern og luftfart ikkje gir ei samla og dekkande regulering av ferdsel i utmark, og peiker på at praksis varierer lokalt og skapar interessekonfliktar mellom naturvern, friluftsinteresser, grunneigarrettar og næringsbehov (dregehogst, jord- og skogbruk, samband til bustad og hytter). Utvalet meiner det er naudsynt med ein eigen lov som fastlegg hovudprinsipp, definisjon av «utmark», avgrensingar mot vegar og landingsplassar, reglar for ferie‑ og rekreasjonsbruk, og særskilte reglar for vassdrag og jakt/fiske. Lova skal gi heimel for lokal regulering, delegasjon til offentlege starinsaktar, dispensasjonsordningar, og tydelege handhevingsmekanismar. Utvalet legg også vekt på behovet for overgangsordningar, særskilte løysingar for Svalbard og forsvaret, og at grunneigaren sin eiga motorferdsel må avklarast gjennom lov eller forskrift. Føreslåtte reglar skal avvege fridom for ferdsel mot vern av natur, tryggleik og rettstryggleik for grunneigarar og allmenta.