Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer korleis eit forenkla meirverdiavgiftssystem med færre satsar — og særleg eit alternativ med éin sats — kan løyse utfordringar knytte til kompleksitet, høge administrative kostnader og uheldige fordelingsverknader i dagens system. Bakgrunnen er at fleire satsar gir skjemavelde for næringsliv og skattemyndigheitene, aukar risiko for feil og aukar grenseflater mot omgåing og særbehandling. Utvalet analyserer både eit provenynøytralt omleggingsforslag og eitt eller fleire forslag som aukar mva-inntektene, slik at meirinntektene kan brukast til å redusere andre skattar eller styrke offentlege tenester. Rapporten vurderer fordelingsverknader, administrativ byrde, pris- og konkurransetrykk og gjennomføringa av overgangsordningar. Konklusjonen er at færre satsar — inkludert alternativet med éin sats — kan gje eit enklare og meir robust system, men at ei slik omlegging krev kompenserande tiltak for å avgrense negative fordelingsverknader og for å sikre provenymål. Vidare peikar utvalet på behov for klare regelverksgrensar, praktiske overgangsordningar og tiltak for å redusere omgåingsrisiko.

Denne delutgreiinga legg fram eit komplett forslag til eit nytt inntektssystem for kommunar og fylkeskommunar med mål om forenkling og betre fordelingsrettferd. Bakgrunnen er at det eksisterande systemet sidan oppstarten har vore revidert fleire gonger, og at endringar i oppgåver, øyremerkte tilskot og ny statistikk gjer det naudsynt å oppdatere kostnadsnøklar og fordelingsmekanismar. Utgreiinga konsentrerer seg om utgiftsutjevninga (kostnadsnøklane), inntektsutjevnande tilskot, overgangsordningar, skjønnstilskot og handtering av større øyremerkte tilskot som blir innlemma i rammefinansieringa. Analysane er baserte på fleire eksterne forskingsprosjekt og sekretariatets arbeid. Rapporten peikar særleg på at inntektssystemet må gjere betre bruk av oppdatert statistikk og forsking for å reflektere faktiske kostnadsbehov, dessutan på behovet for å vurdere samspelet mellom rammetilskot, skatt og brukarbetaling. Delutgreiinga tar sikte på tiltak som kan gjennomførast raskt, samstundes som ei meir prinsipiell gjennomgang av finansieringa blir lagt til neste delutgreiing.