Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
NOUinnsikt

Ein intelligent portal for innsikt, fritekstsøk og analyser i Noregs offentlege utgreiingar (NOU).

Utarbeidd etter klarspråk- og tilgjengelegheitsprinsipp.

Innsikt

  • Tema
  • Forfattarar
  • Opp av skuffen

Analyse

  • Statistikk
  • Tidslinje
  • Relasjonsdiagram
  • Politikkutvikling

Informasjon

  • Heim
  • Mine favorittar
  • Om oss
  • Metode og transparens
  • Sikkerheit & IT-godkjenning
  • Personvern & Cookies
  • Admin

Viktig oppmoding om KI-generert innhald

Informasjonen på denne nettsida er analysert og tilrettelagt ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Me oppmodar alle brukarar til å kvalitetssikre og validere informasjon mot dei originale, offisielle dokumenta frå Regjeringa. NOUinnsikt er eit uavhengig verktøy for innsikt og analyse.

© 2026 NOUinnsikt. Utvikla for enklare statleg innsikt.

Metode og transparens•Personvern & Cookies•Om oss•Kontakt: kontakt@nouinnsikt.no
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss

Søk i NOU-arkivet

Søk på tvers av samtlige offentlege utgreiingar med lynrask hybrid KI-vektorsøk.

Kva seier utgreiingane om lærarnormen eller kjernekraft?

Søkeresultat for «Høve»

Nullstill søk

NOUgla sitt samandrag av søket

Interaktiv KI-Analyse

NOUgla har oppsummert søket for deg. Bygg vidare på samandraget om du vil vita meir.

NOUgla analyserer og skriv samandrag av utgreiingane...
Vill du bygge vidare på søket? Spør NOUgla meir om «Høve»:
Relevansfilter:iDatagrunnlag & MetodikkVel relevansnivå for vising. 'Kjerne ≥80%' viser dokument der temaet er sentralt i tittel/kapittel, 'Direkte 70–79%' inkluderer utdjupande dekning, 'Omtalt & Relatert <70%' inkluderer perifere treff, og 'Alle treff' viser alt med semantisk relevans.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →
NOU 1997: 8
🔍 1 TREFF I TEKSTEN PODCAST
Om finansiering av kommunesektoren
Statsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokrati

Utgreiinga gir ei brei fagleg gjennomgang av korleis kommunesektoren blir finansiert og korleis inntektssystemet fungerer i samanheng med lokale skattar og brukarbetaling. Ho undersøker korleis rammeoverføringar, øyremerkte tilskot og lokale inntekter påverkar ressursfordeling, styring og insentiv for kommunar og fylkeskommunar. Utvalet held prinsipielt fast på rammefinansiering, men peikar på behov for oppdaterte kostnadsnøklar, evaluering av øyremerking og klårare rolledeling mellom stat og lokalt nivå. Det er lagt vekt på konsekvensanalysar for einskildekommunar og grupper av kommunar, inkludert overgangsordningar ved endringar. Arbeidet byggjer både på eigne analysar og eksterne forskingsprosjekt om fordelingsverknader, brukarbetaling og styringskonsekvensar. Samla konklusjon er at systemet kan forbetrast gjennom meir målretta inntektsutjamning, revisjon av kostnadsnøklar, og klarare prinsipp for når øyremerka tilskot skal brukast, utan å endre grunnleggjande prinsipp om rammefinansiering eller skattesystemet sine hovudtrekk.

31. januar 1997Sjå meir
NOU 1996: 1
🔍 1 TREFF I TEKSTEN PODCAST
Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner
Statsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokrati

Denne delutgreiinga legg fram eit komplett forslag til eit nytt inntektssystem for kommunar og fylkeskommunar med mål om forenkling og betre fordelingsrettferd. Bakgrunnen er at det eksisterande systemet sidan oppstarten har vore revidert fleire gonger, og at endringar i oppgåver, øyremerkte tilskot og ny statistikk gjer det naudsynt å oppdatere kostnadsnøklar og fordelingsmekanismar. Utgreiinga konsentrerer seg om utgiftsutjevninga (kostnadsnøklane), inntektsutjevnande tilskot, overgangsordningar, skjønnstilskot og handtering av større øyremerkte tilskot som blir innlemma i rammefinansieringa. Analysane er baserte på fleire eksterne forskingsprosjekt og sekretariatets arbeid. Rapporten peikar særleg på at inntektssystemet må gjere betre bruk av oppdatert statistikk og forsking for å reflektere faktiske kostnadsbehov, dessutan på behovet for å vurdere samspelet mellom rammetilskot, skatt og brukarbetaling. Delutgreiinga tar sikte på tiltak som kan gjennomførast raskt, samstundes som ei meir prinsipiell gjennomgang av finansieringa blir lagt til neste delutgreiing.

11. januar 1996Sjå meir