Søk i NOU-arkivet

Denne NOU-rapporten gir ei brei vurdering av Noregs ressursar i ein global kontekst med sikte på å kartleggje langtidsperspektiv og akutte politiske utfordringar. Rapporten set befolkningsvekst, produksjon av energi, mineral og mat, samt naturgrunnlaget og forureining, i sentrum. Ho peikar på at knappheit på råstoff ikkje lenger er den mest akutte faren globalt; hovudutfordringa er fattigdom og manglande evne i mange land til å utnytte eigne ressursar på økonomisk berekraftig vis, forverra av høg befolkningsvekst. For Noreg vert situasjonen drøfta særskilt innan vasskraft, fossile ressursar, fiskeri, skogbruk og mineralutvinning, og samanhengen mellom energi, materiell levestandard og miljø blir teke inn. Rapporten skil mellom primære livsnødvendige ressursar og sekundære verdiar som urørt natur, men peikar på at slike verdiar òg kan få aukande betyding. Økonomiske mekanismar som prisapparatet blir vurderte som styringsmiddel, men med erkjenning av marknadssvikt, fordelingsproblem og internasjonale asymmetriar. Rapporten sluttar med at eit par generasjonar er eit realistisk siktemål for vurderingar, og anbefaler periodisk oppfrisking av oversyn og tiltak for å møte både globale og nasjonale ressursutfordringar.

Rapporten vurderer risiko og tiltak for å redusere dødsrisiko ved helikoptertransport til og frå norsk kontinentalsokkel. Ho byggjer på internasjonal faglitteratur, britiske forskingsresultat og ei gjennomgang av risikopåverknadsfaktorar. Samfunnsutfordringa er at sjø- og offshoretransport med helikopter framleis har høgare dødsrisiko enn vanleg passasjerflyging, og at hendelsar som Norne-ulykka viser at konsekvensane kan vere alvorlege. Målet er ein ambisiøs, men realistisk halvering av den totale sannsynlegheita for å omkomme ved helikoptertransport innan ti år samanlikna med 1990–2000. For å nå dette legg utvalet vekt på auka internasjonalt samarbeid, målretta forsking og standardisering, betre teknisk overvaking og operative prosedyrar, samt systematisk implementering av prioriterte risikoreduserande tiltak. Utvalet framhevar at fleire indikatorar må nyttast for å måle framgang, og tilrår bruk av eksisterande metodikk frå sokkelrisikoprosjekt til oppfølging. Tiltaka spenner frå tekniske krav til fly og helidekk, til organisasjonelle endringar og obligatoriske overvakings- og analysetiltak (t.d. HUMS og FOQA). Rapporten peikar òg på behov for rask prioritering og koordinering mellom myndigheiter, industri og operatørar for å sikre gjennomføring innan 1–5 år der mogleg.