Søk i NOU-arkivet

Denne utredninga tek for seg kva det krevst for å lukkast betre med integrering i Noreg. Ho argumenterer for ei meir ambisiøs og heilskapleg forståing av integrering, der arbeidsliv, utdanning, deltaking i demokrati og sivilsamfunn og levekår blir behandla som samanhengande dimensjonar. Utvalet har vektlagt dialog med befolkninga for å hente inn erfaringar og synspunkt, og har vurdert tema med klasse-, ressurs- og kjønnsperspektiv. Konklusjonen er at ambisjonane kan nåast, men det krev styrka mål, meir målretta strategiar, betre samordning og ei systematisk effektivisering av tiltak. Vidare peikar utredninga på at høgare krav og gjensidige forventningar må gjerast tydelege både for nykomne og for offentlege institusjonar og arbeidsgjevarar. For å gjennomføre endringar må det settast av ressursar, aksepterast omleggingar i styring og verksemd, og etablerast betre evaluering av effekt. Dialogarbeidet har dessutan vist behovet for å nå grupper som vanlegvis ikkje deltek i offentleg debatt. Samla gir utredninga ei praksisnær rettesnor: integrering er eit «mosaikk» av tiltak som må spelast saman for å gje resultat, både gjennom små, konkrete tiltak og gjennom større systemendsringar.