Søk i NOU-arkivet

Arbeidsgruppa har vurdert to parallelle trygdeordningar for fiskarar — minstelottsgarantien og A-trygd for fiskere — og peiker på behovet for ei helskapleg samordning. Utredninga skildrar at ordningane, slik dei vart administrerte ved etableringa i 1980, førte til uklarheitar i regelverk, diskriminerande avgrensingar for visse grupper og vesentlege administrative og likviditetsproblem. Budsjettanslag viste seg å vere utilstrekkelege, og Garantikassen opplevde overskridingar og likviditetsknappheit som følgje av mangelfullt grunnlag for budsjettering. Arbeidsgruppa legg fram forslag som standardiserer garantiperiodar, forenklar og opphevar ulik differensiering, innfører klare reglar for godskriving av driftstid ved opplag og presiserer berekningsgrunnlaget for minstelott. For A-trygd blir det føreslege betre samordning med garantiordningane, klarare regelverk mot diskriminering i kvoteregulert fiske og faste framgangsmåtar ved ledigheit. Forslaga skal redusere administrative problem, auke forutsigbarheita, gi eit meir rettferdig sikkerhetsnett for fiskarar og vere sette i verk frå 1. januar 1982, med økonomiske og administrative konsekvensvurderingar lagt fram i rapporten.