Søk i NOU-arkivet

NOU 2018:15 kartlegg struktur og innhald i vidaregåande opplæring med mål om å auke gjennomføring, relevans og kvalitet i ei tid med endra arbeidsmarknad og auka krav til kompetanse. Utvalet peikar på at dagens system i for stor grad skil mellom yrkesfaglege og studieforberedande vegar, noko som gir stive løp og svekka overgangar til arbeid og vidare utdanning. Samfunnet treng fleire med praktisk og fagleg kompetanse samtidig som grunnleggande dugleikar i lesing, rekning og digitale ferdigheiter må styrkjast. Rapporten peikar òg på variasjon i læringsresultat mellom skular og regionar, utfordringar med å skaffe nok læreplassar, og behov for betre rådgiving og vurderingspraksis. For å møte desse utfordringane føreslår utvalet ei rekkje tiltak for meir fleksible løp, styrka yrkesfagleg opplæring, tettare kopling mellom skole og arbeidsliv, auka lærarkompetanse og målretta finansiering, med fokus på å sikre at fleire fullfører med relevant kompetanse og at opplæringa i større grad svarar til arbeidslivets og elevane sine behov.

Utgreiinga tek sikte på å leggje fram eit forslag til ny norsk lov om varekjennetegn som er samordna med tilsvarande initiativ i Sverige og Finland. Bakgrunnen er ønsket om auka nordisk rettsenhet på kjennetegnsrettens område for å lette grenseoverskridande handel og rettslig forutsigbarheit. Arbeidet byggjer i stor grad på systematikken i den danske varemærkelova etter 1998-endringane, men må tilpassast nasjonale forvaltnings- og prosessrettslege skilnader. Utgreiinga drøftar også korleis tradisjonelt registreringsvern står i forhold til konkurranserettslege prinsipp om vern mot illojal konkurranse, og legg opp til at nye planar kan innehalde både registreringsreglar og alminnelege konkurranserettslege verneregler. Samarbeidet mellom dei tre komitéane har vore retta mot konsensus og felles løysingar, men praktiske skilnader i anna lovverk vil gripe inn og avgrense full harmonisering. Konklusjonen er at nye, samordna lover er realistiske og ønskjelege, men krev målretta tilpassing på fleire område, fleire administrative og redaksjonelle fellesløysingar, og oppdaterte reglar som balanserer formell registrering og vern mot utilbørlig konkurranse.

Utgreiinga tek sikte på å samle og modernisere regelverket for offentleg godkjent helsepersonell i éi felles lov om rettar og plikter. Ho byggjer på ei erkjenning av at høgt utdanningsnivå og sterk profesjonalisering har gitt fagleg kvalitet, men også medført stiv arbeidsdeling, lite fleksibilitet og samarbeidstap mellom yrkesgrupper. Målet er å klargjere autorisasjon, ansvar, leiing og delegasjon, samstundes som reglar skal harmonerast med internasjonale og nordiske ordningar og handtering av personvern og fagleg tilsyn. Utgreiinga avgrensar seg til grupper som har offentleg godkjenning etter gjeldande regelverk og tek ikkje for seg alternative behandlarar eller uregistrerte tilsette. Arbeidet har bygt på brei høyring hos profesjonsforeiningar og sakkunnige innspel innan jus, medisin og datatilsyn, og legg fram eit konkret lovutkast og motivering for kvar føresegn. Hovudgrepet er éi overordna helsepersonellov som erstattar ei rekkje profesjonslover, med ein gjennomgåande struktur for autorisasjon, ansvarsnivå, delegasjonsmögligheiter, leiaransvar og samspel mellom privat og offentleg teneste. Forslaget skal fremje betre samarbeid, klarare ansvarsfordeling og auka fleksibilitet i oppgåvefordeling utan å svekkje pasientsikkerheit eller fagleg standard.