Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer om eit nettopensjonssystem kan erstatte eller kombinerast med dagens bruttopensjonsordningar i offentleg sektor, og om tekniske forenklingar kan gjerast utan å auke dei samla offentlege utgiftene. Bakgrunnen er at noverande reglar for samordning mellom tenestepensjonar og folketrygda er kompliserte og vanskelege å oversjå for den einskilde, og at reglane av og til gjev uventa og urimelege utfall: samla pensjon kan bli svært låg eller uventa høg, eller delar av ei pensjon kan «samordnast bort». Utvalet har samanlikna løysingar i andre nordiske land, private tilpassingar i arbeidslivet og vurdert korleis etterlattepensjonar vert handsama. Hovudkonklusjonen peikar mot at ei overgang til rein nettopensjon krev grundige vurderingar av fordelingsverknader, rettsvern og samordningsproblem, og at det finst behov for tekniske forenklingar i dagens bruttoordningar for å auke gjennomsikt og administrativ enkelheit utan å endre samla budsjettmessig nivå.