Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg korleis offentleg sektor skal handtere digitale signaturar, dokumentkryptering og tilhøyrande infrastruktur (PKI) for å leggje til rette for sikker elektronisk samhandling mellom borgarar, næringsliv og forvaltning. Ho byggjer på mandatet om å presisere kva ein nasjonal PKI-policy må dekkje, vurdere krav til sertifikattypar og namn/identifikatorar, og klargjere kva forvaltninga sjølv bør organisere versus kva som kan overlatast til marknaden. Rapporten avgrensar seg frå behovsvurderingar og frå etterforskningsspørsmål som nøkkelregenerering/avlytting, og plasserer fokus på autentisering, integritet og ikkje-benekting som dei sentrale tryggleikstenestene. Dokumentet peikar på behovet for felles sertifikatpolicy, krav til samtrafikk mellom sertifiseringsleverandørar, reglar for kryptering og deponering/administrasjon av krypteringsnøkkelar, samt vurdering av elektroniske ID-kort og korleis desse bør organiserast og finansierast. Utgreiinga viser òg til eksisterande nasjonale og internasjonale standardar og rammeverk (til dømes FSP-1, OECD- og EU-retningslinjer) og legg vekt på at løysingar må vere praktisk gjennomførbare, interoperable og rettsleg forankra for å skapa valfridom og tryggleik ved bruk av digitale signaturar i offentleg verksemd.