Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga kartlegg folkehøgskolens rolle, utfordringar og moglegheiter i eit norsk utdanningslandskap i sterk utbygging. Ho peikar på auka interesse, fleire skolestader og fleire søkjarar, samstundes som institusjonen står ovanfor spørsmål om mål, metode, alder for inntak og offentleg finansiering. Nye kurstilbod og større pedagogisk fridom har ført til reduksjon i fellesundervisning for store grupper og ei meir variert kursstruktur, samtidig som ein må vurdere samspelet mot vidaregåande opplæring, vaksenopplæring og høgare utdanning. Utgreiinga analyserer administrasjonsordningar, tilsyn, kompetansekrav til lærarar, evalueringspraksis og økonomiske rammevilkår, og vurderer konsekvensar for rekruttering og behovet for nye skolar. Ho tilrår meir tydelege reglar for offentlege tilskot, auka satsing på lærarutdanning og etterutdanning, klarare prinsipp for evaluering og vitnemål, forsøk med internatskolar for yngre elevar, og gjennomgang av fordelingsnøkkel mellom stat og fylke. Målet er å sikre folkehøgskolens faglege integritet og samfunnsrelevans, betre administrativ styring og økonomisk berekraft slik at skolen kan møte nye målgrupper — mellom anna vaksenopplæring, 19–25-åringar og pensjonistar — utan å miste sitt særpreg som allmenndannande skoleslag.