Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga tek for seg studieforbunda som fleksible læringsaktørar i eit breitt samfunnsperspektiv: kultur- og folkedanning, deltaking, likeverd, demokrati og integrering. Bakgrunnen er eit behov for betre samspel mellom livslang læring, arbeidsliv og offentlege tenester for å møte kompetanseutfordringar i samfunnet. Utvalet vurderer studieforbunda si historie, dagens organisering og verksemd, finansieringsmodellar og statleg styring, og samanliknar den norske ordninga med tilsvarande nordiske løysingar. Ei viktig samfunnsutfordring er å sikre at uformell og organisasjonsbasert læring utfyller formell utdanning og arbeidsretta kompetanseutvikling, samtidig som ein vernar om frivilligheit og folkeopplysande verdiar. Utgreiinga peikar på at studieforbunda har eit særskilt potensial for integrering, deltaking og grunnleggjande ferdigheiter, men at styring og finansiering i dag er fragmentert og delvis uklart. Utvalet legg fram konkrete vurderingar av styrings- og finansieringsgrep, inkludert alternativ for om tilskuddsforvaltning bør leggjast til regionalt nivå, og krev at minst eitt forslag skal gjennomførast utan auka ressursbruk. Hovudmålet er å synleggjere studieforbunda si rolle i eit heilskapleg kompetansesystem og å foreslå endringar som styrkar deira evne til å bidra til læring for livet og samfunnsutviklinga.

Denne NOU-en tar føre seg korleis vidaregåande opplæring må omformast for å møte 1990‑åra sine samfunnsutfordringar: auka krav til kunnskap, internasjonalisering, omstilling og større krav til samverke mellom skole og arbeidsliv. Utgreiinga legg vekt på at alle unge skal ha rett og reell tilgang til eit treårig vidaregåande opplæringsløp, betre overgangar mellom skole og arbeid, og at opplæringa må byggjast for handlingskompetanse, livslang læring og like moglegheiter. Rapporten peikar på behov for kvalitativ opprusting, meir effektiv ressursbruk, forenkling og samordning av fag- og studieretningsstruktur, og styrka nasjonal styring med samtidig lokal handlefridom. Det blir peikt på utfordringar knytt til uklare ansvarsforhold mellom stat og fylke, manglande kapasitet i yrkesfag og lærlingeplassar, og behov for betre oppfølging av ungdom utan opplærings- eller arbeidsplass. Tilrådingane omfattar lovfesting av rett til tre års vidaregåande opplæring, tiltak for betre dimensjonering og rekruttering til fagopplæring, forenkla studieretningsstruktur, meir modulbasert og differensiert opplæring, styrka rådgiving og oppfølgingstenester for 16–18‑åringar, og tiltak for evaluering, eksamen og overgangsmoglegheiter til høgare utdanning og arbeidsliv.