Søk i NOU-arkivet

NOU-en analyserer utfordringar knytte til fag- og yrkesopplæringa i Noreg og foreslår tiltak for å styrkje systemet slik at fleire fullfører, arbeidslivet får rett kompetanse og unge får valfridom og tryggleik i oppløpet til arbeidslivet. Rapporten peikar på utfordringar som låge gjennomførings- og overgangsprosentar, manglande samsvar mellom opplæringstilbod og næringslivets behov, varierende kvalitet i læretida og svak samhandling mellom skole og arbeidsliv. Samstundes blir fagopplæringa framheva som viktig for verdiskaping, innovasjon og inkluderande arbeidsmarknad. Utvalet legg vekt på tydelege yrkesvegar, betre karriererettleiing, fleire læreplassar, auka kvalitet i vidaregåande yrkesfagleg opplæring, sterkare etter- og vidareutdanningstilbod, og betre system for godkjenning av realkompetanse. Forslaga kombinerer lov- og finansieringstiltak med strukturelle grep i skolane og tettare partnerskap mellom fylke, skolar og næringsliv. Målet er eit meir fleksibelt system med fleire alternative løp, sterkare læreplassgarantiar og høgare kvalitet i instruktør- og lærekleppopplæring slik at fleire unge får varig tilknyting til arbeidslivet og næringslivet får nødvendig kompetanse for framtida.

Denne utgreiinga tek for seg studieforbunda som fleksible læringsaktørar i eit breitt samfunnsperspektiv: kultur- og folkedanning, deltaking, likeverd, demokrati og integrering. Bakgrunnen er eit behov for betre samspel mellom livslang læring, arbeidsliv og offentlege tenester for å møte kompetanseutfordringar i samfunnet. Utvalet vurderer studieforbunda si historie, dagens organisering og verksemd, finansieringsmodellar og statleg styring, og samanliknar den norske ordninga med tilsvarande nordiske løysingar. Ei viktig samfunnsutfordring er å sikre at uformell og organisasjonsbasert læring utfyller formell utdanning og arbeidsretta kompetanseutvikling, samtidig som ein vernar om frivilligheit og folkeopplysande verdiar. Utgreiinga peikar på at studieforbunda har eit særskilt potensial for integrering, deltaking og grunnleggjande ferdigheiter, men at styring og finansiering i dag er fragmentert og delvis uklart. Utvalet legg fram konkrete vurderingar av styrings- og finansieringsgrep, inkludert alternativ for om tilskuddsforvaltning bør leggjast til regionalt nivå, og krev at minst eitt forslag skal gjennomførast utan auka ressursbruk. Hovudmålet er å synleggjere studieforbunda si rolle i eit heilskapleg kompetansesystem og å foreslå endringar som styrkar deira evne til å bidra til læring for livet og samfunnsutviklinga.