Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga tek sikte på å gjennomgå det norske systemet for tilleggsskatt og tilgrensande skatteadministrative sanksjonar, med særskilt blikk på forholdet til strafferett og krav i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Utgreiinga identifiserer motsetnader mellom behovet for effektive økonomiske sanksjonar for å sikre korrekt opplysningsplikt og krevjande rettstryggleiks- og prosessgarantiar etter EMK, særleg artikkel 6 og vern mot sjølvinkriminering. Kapittelinndeling viser grundig kartlegging: reglar om forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tvangsmulkter, gebyr, renter og straff, kontrollpraksis og tredjemannsoppgåver. Utvalet drøftar også internasjonal praksis i fleire land og legg vekt på tydeleg skilje mellom administrative reaksjonar og straffesak for å ivareta rettstryggleiken. I tillegg kjem forslag til modellval for sanksjonssystemet, endringar i bevisreglar og saksbehandlingsgarantiar samt nokre einskilde avgrensingar (t.d. at tilleggsskatt ikkje bør ileggast dødsbu). Utgreiinga inneheld dissenser, og fleire forslag er utforma for å balansere effektivitet, forholdsmessigheit og rettstryggleik.

Utredninga tek for seg korleis folketrygdens reglar for tilleggspensjon og sykepengar rammar personar som utfører uløna omsorgsarbeid i heimen. Bakgrunnen er at mange – i hovudsak kvinner – får avbrot i yrkeslivet for å ta omsorg for barn, sjuke eller eldre, noko som gjev dårlegare inntekts- og pensjonsopptening over livsløpet. Rapporten kartlegg omfanget av heim-omsorg, juridiske plikter for foreldrar og ektefellar, og samanliknar med ordningar i andre nordiske land. Ho vurderer om omsorgsåra skal telje som oppteningstid eller gjevast hjelpemiddel i form av pensjonspoeng, og om omsorgspersonar bør ha rett til sykepengar ved eigen sjukdom eller få stønad til å dekkje avløysarkostnader. Hovudkonklusjonen er at det finst eit rettferdigheitsproblem: adskillige omsorgspersonar taper vesentlege pensjonsrettar og blir økonomisk utsette i alderdommen. Rapporten peikar på fleire alternative løysingar – frå registrering av omsorgsår som opptjeningsår, via godskriving av pensjonspoeng per omsorgsår, til målretta stønad ved sjukdom og avløysarbeid – og diskuterer administrative og økonomiske konsekvensar av kvar løysing. Utvalet fremjar konkrete forslag for å betre pensjonsopptening og sikre inntektssikring ved sjukdom for omsorgspersonar utan å erstatte eksisterande velferdsordningar.

Denne tilleggsrapporten gjev oppdaterte pris- og inntektsprognosar etter årets inntektsoppgjer og basert på regjeringa Korvalds framlegg til stats- og trygdebudsjett. Rapporten byggjer på nasjonalbudsjettets antakingar for realøkonomisk utvikling og inkluderer justeringar av prisstopp, avgiftsendringar og registrerte lønnstendenser. Hovudutfordringa er ein skiftande kombinasjon av høgare prisstigning i 1972, svakare realinntektsutvikling for mange lønnstakargrupper dette året, og usikre utsikter for 1973. Prognosane peikar mot konsumprisauke på 7,3% for 1972 og 6,2% for 1973, ei reallønnsvekst målt per årsverk på om lag 2,0% i 1972 og 3,7% i 1973, og ei samla utvikling der disponibel realinntekt fell for lønnstakarar i 1972 (ca. 0,5–2%) men bedrar seg i 1973. Rapporten avdekkjer vidare at eierinntekter i fleire skjermande og eksportretta næringar ventast å variere sterkt — vesentleg dårlegare i visse eksportnæringar og i sjøfart. Rapporten handsamar også verknadene av avgiftsaukar (t.d. tobakk og brennevin) som isolert hevar konsumprisnivået med om lag 0,3 prosentpoeng. Samla sett peikar analysen på behovet for å følgje pris- og inntektsutviklinga tett og å vurdera fordelingsverknader mellom grupper og sektorar når økonomisk politikk blir utforma.