Søk i NOU-arkivet

NOU 1988:28 peikar på ei grunnleggjande utfordring i norsk kunnskapspolitikk: landet får ikkje nok kompetanse ut av befolkningens talent. Utgreiinga kombinerer analyse av ein raskt veksande global kunnskapsproduksjon med nasjonale tilstandsbeskrivingar—frå skuleopplæring til forskingstidsbruk—og konkluderer med at bitvise tiltak ikkje er nok. Rapporten framhevar at både grunnforsking og humaniora har eigenverdi som kulturell ytring og som grunnlag for velferd og berekraft. Samtidig blir samanvevinga mellom forsking, økonomisk vekst og samfunnsansvar understreka: kvalitet i forskinga er avgjerande for nasjonal konkurransekraft og for evna til å handtere etiske og miljømessige utfordringar. Ressurskapittel dokumenterer manglar på utstyr, driftsmidlar, bibliotek og bygningsinvesteringar, og peikar på lønns- og vedlikehaldsproblem. Utvalet argumenterer for ei samlande, langsiktig reorientering av systemet, der auka ressursar må kombinerast med betre styring, målretta investeringar og tiltak for å betre rekruttering, internasjonalisering og produksjon av system- og tverrfagleg kunnskap. Tonen er optimistisk: med målretta reformar og betre utnytting av eksisterande ressursar kan Noreg heve både omfang og kvalitet i utdanning og forsking.