Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1972)
NOU 1972: 29 - Samarbeid om planlegging og drift av sykehus i Akershus, Oslo og Østfold
Denne utredninga tek utgangspunkt i utfordringar som oppstår når fylkesgrenser skiljer storkonsentrerte og samanhengande busettingsområde. Ho peikar på at ny sykehuslov og krav om fylkesvise planar skapar behov for ein landsomfattande revisjon av sykehusstrukturen og for betre samordning på tvers av administrative grenser.
Emneord:SamarbeidPlanleggingDriftSykehusAkershusOsloØstfoldSykehusplanleggingSykehusdriftRegional koordineringHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Hovedfunni
- Fylkesgrensene skjer gjennom samanhengande busettingsområde, noko som gir store pasientstrømmer på tvers av fylka og svekker fylkesvis planleggingsgrunnlag.
- Risiko for unødvendig økonomisk ressursbruk og urasjonell utnytting av medisinsk utstyr og spesialisert personell dersom fylkesplanar blir utarbeidd isolert.
- Demografiske framskrivingar til 1980/1990 indikerer vekst i visse knutepunkt (Follo, Moss, indre Østfold) som krev samordna kapasetsplanlegging.
- Dagens sykehusstruktur og utbyggingsplanar viser både overlapping i dekning og regionale ubalanser i sengetal og spesialitetar (basert på pasienttelling og beleggsprosent 1970).
- Kommunikasjonsnettverket (veg/reisetid) mellom sentra avgjer praktisk tilgjengelegheit og bør styre lokalisering av akutte tenester og kliniske nivå.
- Manglande koordinerte organisasjonsmodellar mellom fylka svekker moglegheit for felles prioriteringar og felles investeringar.
- Kortare liggetider og endra medisinsk-teknisk utvikling stiller krav til omlegging av kapasitet, betre arbeidsdeling og meir sentraliserte spesialtilbod.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere formell samarbeidsorganisasjon mellom Oslo, Akershus og Østfold for koordinert sykehusplanlegging og felles prioriteringar.
- Koordinere og harmonisere fylkesvise sykehusplanar slik at investeringar i akuttfunksjonar og spesialiteter vert basert på større befolkningsområder, ikkje berre fylkesgrenser.
- Utvikle klår nivåstrukturering (lokal, regional, regionsenter) for å styre kva behandling som bør lokaliserast kvar og sikre fagleg konsentrasjon der det gir gevinst.
- Forsering og prioritering av utbygging av primærhelsetenesta, hjemmesjukepleie og sykehjem for å redusere presset på akuttavdelingar og langtidsplassar.
- Gjennomføre driftsrasjonaliseringar og felles bruk av kostnadskrevande medisinsk-teknisk utstyr for å unngå duplisering og betre utnyttingsgrad.
- Utarbeide felles prognosar og demografiske analysegrunnlag (fram til 1980/1990) som ligg til grunn for felles saksframlegg til staten om ressursfordeling.
- Avtale samarbeid mellom fylka og staten om finansiering og gjennomføring av større prosjekt, inkl. opprusting av eksisterande institusjonar og raskare realisering av planlagd utbygging.
Spør NOUgla KI-assistent