NOU 1972: 43 - Velferdstiltak for de ansatte i staten

Denne utgreiinga tek for seg korleis staten som arbeidsgjevar kan styrkje velferda til sine tilsette gjennom målretta tiltak innan helse, bolig, fritid og trivsel. Ho peikar på at dei sosiale godene ved statleg arbeidsforhold ikkje lenger er like fordelaktige samanlikna med andre arbeidsgivarar, og at støtte til velferd ikkje må vurderast isolert frå konkurranse om arbeidskraft og arbeidstilhøve. Utvalet argumenterer for at staten innanfor ei rimeleg økonomisk ramme bør gå meir aktivt inn med støtte til velferdsformål, både i forretningsmessig verksemd og i forvaltninga. Sentralisering og flytting av institusjonar krev særskilde tiltak som bustøtte ved flytting, lån til eigen bustad og ordningar med retrettbustader. Helse- og trivselstiltak som bedriftslege, bedriftsidrett, pausegymnastikk og tiltak for familiar og pensjonistar vert framheva som effektive for å betre arbeidsmiljøet. Utgreiinga anbefaler òg praktiske ordningar som feriestader, bevertning ved møter, kantinetilbod, permisjon til velferdsformål og støtte til utdanning i almene fag. Samla sett anbefaler utvalet ei breidde av tiltak som skal betre både fysisk og sosial trivsel, styrkje samhald og auke statlege arbeidstakarar si livskvalitet utan å krevje urimelege offentlege utgifter.