Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1973)
NOU 1973: 19 - Naturvern på Svalbard
Denne utgreiinga tek for seg naturvernproblematikk på Svalbard med utgangspunkt i naturlege verdiar, konfliktar med ressursutnytting og behov for samla styring. Svalbard vert skildra som eit lett tilgjengeleg høgarktisk område med særlege vitskaplege, pedagogiske og estetiske verdiar: varierande landskap, rik geologi og enkelte svært store sjøfuglkoloniar, ein unik reinstamme og høg isbjørntettleik i delar av farvanna.
Emneord:NaturvernSvalbardRessursutnyttingHøgarktisk områdeSjøfuglkoloniarIsbjørntettleikKulturminnevernVerneområdeKlima, miljø & naturressursarNaturmangfald & arealforvaltningMiljøKultur
Hovedfunni
- Svalbard dekkjer om lag 62 000 km², ligg mellom 76° og 81° N og er uvanleg lett tilgjengeleg for eit høgarktisk område.
- Cirka 2/3 av arealet er nedisa, medan 10–15 % av landarealet ber størstedelen av biologisk produksjon (kystsletter og dalføre).
- Faunaen på land omfattar 4 heilvilt pattedyrartar (reinsdyr, kvitrev, isbjørn og innført moskus), medan kystfarvatna har storkobbe, ringsel og enkelte andre marine pattedyr.
- Vestlege kystområde har høg primærproduksjon og nokre av verdas største konsentrasjonar av sjøfugl (lomvi, alkekonge, teist, krykje).
- Tidlege undersøkingar indikerer høgare isbjørntettleik i delar av Svalbardfarvanna; austlege område kan føde ca. 200–400 isbjørnungar årleg.
- Floraen tel om lag 160 høgare planteartar med regionalt og økologisk interesse; mikrofauna er dårlegare undersøkt.
- Kulturminne og «uberørtheit» er sentrale verneverdiar, men står i konflikt med økonomiske utnyttingsinteresser og auka menneskeleg åtferd (turisme, anlegg, motorferdsel).
Foreslåtte tiltaki
- Opprette spesifikke fuglereservat og større naturvernområde for å skjerme viktige hekke- og leveområde.
- Innføre strengare reglar og godkjenning ved anleggs- og byggeverksemd, med eksplisitt vurdering av natur- og kulturverdiar.
- Regulere og avgrense motorisert trafikk (båt, snøscooter, flyging) for å redusere forstyrring og habitatødeleggelse.
- Etablere klare reglar og kontrollrutinar for ekspedisjonar, ekskursjonar og feltaktivitetar, inkludert krav om melding og sakleg førebuing.
- Setje i verk tiltak mot forsøpling og avfallsproblematikk med ansvar for opprydding og førebygging.
- Styrkje naturvitskapleg og kulturhistorisk forsking og overvaking for å fylgje påverknad og forvaltningsmål.
- Bygge opp eit skjerpa kontroll- og forvaltningsapparat med ressursar til handheving, inspeksjon og koordinering mellom ansvarlege instansar.
Spør NOUgla KI-assistent
