NOU 1973: 46 - Erstatningsansvar for skade ved oljesøl fra skip

Denne utgreiinga tek utgangspunkt i store oljeutslipp på 1960- og byrjinga av 1970-talet — særleg Torrey Canyon—ulykka — og peikar på at tradisjonelle ansvarsnormer og grenser for erstatning ikkje lenger møtte risikoen frå moderne tanksjip. Som svar vart det internasjonalt vedtekne Brussel‑konvensjonar i 1969 og 1971 som etablerer objektivt ansvar for reder, høge erstatningsgrenser og eit internasjonalt fond for å dekkje tap utover skipets ansvar. Utvalet legg fram eit heilskapleg lovutkast for innarbeiding av desse konvensjonane som eit nytt kapittel i sjølova, med nødvendige tilpassingar i andre kapitlar og i prosess- og straffelovgivinga. Målsetjinga er rask, effektiv og internasjonalt samordna kompensasjon for privatøkonomisk og miljømessig skade, plikt til forsikring og oppretting av administrasjon og finansiering av fondet. Utgreiinga dokumenterer høge sannsynlege krav ved større havari, viser at tidlegare begrensningsbeløp var utilstrekkelege, og legg vekt på nordisk og internasjonalt samarbeid for å oppnå likebehandling og effektiv gjennomføring. Tiltaka skal gi ofra reell rett til full erstatning og sikre finansiering ved større katastrofer, samstundes som dei oppretthaldar visse ansvarsfritak og reglar for begrensing og kanalisering av ansvar.